Anke over overskjønn
Høyesteretts dom 13.02.2008, HR-2008-00297-A, (sak nr. 2007/1562), sivil sak, anke
Ekspropriasjonserstatningsloven § 5
Olaug Marie Sørensen Selle mfl. (advokat Christian Thrane Asserson) mot Bømlo kommune (advokat Magne Revheim)
Dommere: Oftedal Broch, Matningsdal, Kaasen, Øie, Coward
Anke over overskjønn. Ekspropriasjonserstatningsloven § 5. Beregning av ekspropriasjonserstatning for tomt benyttet til fiskeoppdrettsanlegg. Spørsmål om det skulle ses bort fra verdiøkning av tomten som skyldtes tidligere investeringer:
Stolt Sea Farm AS (SFS) hadde i mange år drevet fiskeoppdrett på leiet grunn i Håpollen i Bømlo kommune. Da leieforholdet var nær avsluttet, overdro SSF hele anlegget til et nystiftet selskap, Aga Marin, for én krone. Deltakerne i Aga Marin hadde tidligere, som ansatte i SSF, drevet fiskeoppdrettet. Hensikten var å fortsette virksomheten.
Aga Marin tok opp forhandlinger med grunneierne om å få kjøpe grunnen. Da forhandlingene ikke førte frem, eksproprierte kommunen grunnen. Grunneierne hevdet at ekspropriasjonserstatningen måtte omfatte den verdiøkningen som dels var en følge av SSFs investeringer på oppdrettstomten og dels en følge av en anlagt tilkjørselsvei frem til anlegget. Kommunen hevdet at erstatningen måtte baseres på arealets verdi som råtomt, slik den opprinnelig var utleid til SSF.
Sunnhordland tingrett avsa skjønn, der arealet ble verdsatt ferdig oppbygget og med tilkjørselsvei til 125 kroner pr. kvadratmeter. Gulating lagmannsrett la ved overskjønnet verdien av råtomten til grunn, og fastsatte erstatningen til 50 kroner pr. kvadratmeter.
Høyesterett stadfestet overskjønnet under dissens 4 – 1. Flertallet fant at det måtte ses bort fra verdistigning som skyldtes så vel de tidligere investeringene som anlegget av tilførselsveien, jf. ekspropriasjonserstatningsloven § 5 tredje ledd. Etter denne bestemmelsen skal det bl. a. ses bort fra verdiendringer som skyldes ”gjennomførde investeringar” som har ”direkte samanheng med oreigningstiltaket”. Flertallet fant at ”oreigningstiltaket” ut fra definisjonen i lovens § 2 bokstav b omfattet akvakulturen som SSF hadde drevet, og som Aga Marin direkte skulle fortsette.De foretatte investeringene hadde da den sammenheng med ekspropriasjonstiltaket som loven krevde.
Mindretallet – dommer Matningsdal – fant at overskjønnet måtte oppheves, både fordi lagmannsretten hadde gitt ”oreigningstiltaket” et for vidt innhold, og fordi Aga Marin etter overskjønnet vederlagsfritt ville overta verdiene fra SSFs investeringer