Oppreisningserstatning for voldtekt

Dommere: Coward, Bruzelius, Stabel, Skoghøy, Gussgard

Oppreisningserstatning for voldtekt – om det forelå særlige grunner til å gå over normen på 100 000 kroner som er oppstilt i rettspraksis.

B var funnet skyldig i voldtekt til samleie av A, som han var samboer med på gjerningstiden. Både i tingretten og i lagmannsretten var straffen satt til fengsel i fire år og seks måneder, og A var tilkjent oppreisningserstatning med 100 000 kroner, i samsvar med den veiledende normen som er oppstilt i rettspraksis, se Rt. 1988 side 532 og Rt. 2003 side 1580 og side 1586.

A anket til Høyesterett over beløpets størrelse, men anken førte ikke frem. Høyesterett uttalte at det følger av dommene der normen for oppreisningsbeløpet er fastsatt, at det skal atskillig til før man går over – eller under – normen.

Det var ingen tvil om at A var blitt utsatt for grove og skremmende handlinger, slik også straffen viste. Men voldtekt er generelt en alvorlig forbrytelse. At gjerningsmannen både hadde brukt vold og kommet med trusler om enda mer vold, er noe som går igjen i mange av de voldtektssakene som behandles i rettsapparatet. At overgrepet ble foretatt i As hjem, og av en gjerningsmann som hun hadde tillit til, hadde bidratt til at det ble opplevd som meget tungt for henne. Men på den annen side kan overgrepet være særlig skremmende nettopp når voldtektsmannen er en fremmed og dermed mer uforutsigbar. – Det gikk lang tid fra voldtektshandlingene startet til de var over, men heller ikke dette ble sett som tilstrekkelig til at det måtte sies å foreligge særlige grunner til å gå utover normen.

A hadde hatt psykiske reaksjoner etter overgrepet, noe som understreket alvoret i forbrytelsen. Men at voldtektsofre ofte får slike ettervirkninger, lå bak den høyningen av normbeløpet som skjedde i 2003, og heller ikke ettervirkningene kunne da føre til at normen skulle fravikes i As tilfelle.

Les avgjørelsen i sin helhet