Anke over lagmannsrettens beslutning om å sette lagrettens kjennelse til side
Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 21.10.2008, HR-2008-01819-U, (sak nr. 2008/1552), straffesak, anke over beslutning
Straffeprosessloven § 376 c Den offentlige påtalemyndighet mot A (advokat Morten Furuholmen)
Dommere: Gjølstad, Gussgard, Øie
Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om å sette lagrettens kjennelse til side etter straffeprosessloven § 376c.
A ble, sammen med flere andre, tiltalt for blant annet ranet av maleriene ”Skrik” og ”Madonna” fra Munch-museet 22. august 2004. Ved Borgarting lagmannsretts dom 23. april 2007 ble han dømt til ni års fengsel for blant annet medvirkning til grovt ran begått som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, jf. straffeloven § 268 andre ledd, jf. § 267 første og tredje ledd, jf. § 60a. Lagmannsrettens dom ble for As del opphevet ved Høyesteretts dom og kjennelse 11. januar 2008.
Under den nye ankeforhandlingen avsa lagretten kjennelse hvor A ble funnet skyldig i medvirkning til grovt ran begått som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. Borgarting lagmannsrett avsa samme dag beslutning om at saken skulle behandles på ny for andre dommere da det ikke var ført tilstrekkelig bevis for tiltaltes skyld, jf. straffeprosessloven § 376c.
Lagmannsretten hadde i forbindelse med rettsbelæringen uttalt at forsettet måtte være rettet mot det konkrete ranet – Munch-ranet – og understreket at det ikke var tilstrekkelig for domfellelse at forsettet var rettet mot ett eller annet grovt ran innen rimelig tid. Rettsbelæringen ble gitt til bruk for lagrettens avgjørelse av skyldspørsmålet, og denne avgjørelsen var ikke tema for ankeutvalget. Rettsbelæringen kastet imidlertid lys over lagmannsrettens lovtolking ved den senere avgjørelsen etter straffeprosessloven § 376c og var dermed relevant ved anken over lovanvendelsen etter § 376c andre punktum, jf. § 376a tredje ledd andre punktum.
Høyesteretts ankeutvalg uttalte at for å kunne domfelle for medvirkning til lovbrudd, må den tiltalte som hovedregel ha utvist skyld i forhold til ethvert faktisk moment som gjør at gjerningsbeskrivelsen i vedkommende straffebud er oppfylt. Omstendigheter ved handlingen som ikke omfattes av gjerningsbeskrivelsen, må skylden derimot som hovedregel ikke dekke. For å kunne domfelle for medvirkning til grovt ran er det verken et krav at ranet er rettet mot en bestemt fysisk eller juridisk person, eller at det dreier seg om en bestemt form for gjenstand. Dermed kreves det heller ikke at forsettet dekker disse forhold. Rettsbelæringen ga derfor uttrykk for en uriktig lovtolking.
Høyesteretts ankeutvalg kom til at når rettsbelæringen på et så sentralt punkt som det her var tale om, bygget på en lovtolkningsfeil, var det sannsynlig at lagmannsretten hadde tatt uriktig rettslig utgangspunkt også ved vurderingen av om lagrettens kjennelse skulle settes til side. På denne bakgrunn ble Borgarting lagmannsretts beslutning opphevet.