Foretaksstraff for kommune ved bruk av utenlandsk arbeidstaker uten arbeidstillatelse

Høyesteretts dom 14.05.2008, HR-2008-00867-A, (sak nr. 2008/43), straffesak, anke
Utlendingsloven § 47, jf. § 48a
Den offentlige påtalemyndighet (kst. førstestatsadvokat Kjetil Omholt) mot X kommune (kommuneadvokat Ivar Otto Myhre)

Dommere: Coward, Matningsdal, Indreberg, Stabel, Gjølstad

Utlendingsloven § 47 andre ledd bokstav a jf. straffeloven § 48a – spørsmål om foretaksstraff for en kommune som hadde gjort bruk av en utenlandsk arbeidstaker uten arbeidstillatelse, kravet til grov uaktsomhet.

X kommune, som hadde hatt en etnisk kurder fra Irak i arbeid for seg etter at hans midlertidige arbeidstillatelse var gått ut, vedtok ikke et forelegg på 80 000 kroner for å ha overtrådt utlendingsloven § 47 andre ledd bokstav a jf. straffeloven § 48a. I tingretten ble kommunen dømt til en foretaksstraff på 40 000 kroner. Kommunen anket til lagmannsretten, der det bestemmende mindretallet – tre meddommere – frifant kommunen fordi mindretallet mente at det ikke var handlet grovt uaktsomt fra noen som handlet på vegne av kommunen.

Påtalemyndigheten anket til Høyesterett, som opphevet lagmannsrettens dom fordi den bygde på en for mild aktsomhetsnorm. - Det fremgikk klart av flere vedtak fra utlendingsmyndighetene at arbeidstakerens midlertidige arbeidstillatelse ikke gjaldt etter at hans asylsøknad var avslått av Utlendingsnemnda, og at det heller ikke var grunnlag for  oppholds- og arbeidstillatelse ut fra sterke menneskelige hensyn. I hvert fall etter en presisering i avslaget på en omgjøringsbegjæring kunne det ikke være noen fornuftig tvil om at arbeidstakeren ikke hadde gyldig arbeidstillatelse, og det var da grovt uaktsomt fra kommunens side fortsatt å ha ham i arbeid. Straffeloven § 48a rammer også såkalte anonyme eller kumulative feil. Hvis man skulle mene at den avdelingslederen som hadde personalansvaret for arbeidstakeren, ikke hadde den nødvendige bakgrunn for å forstå brevene fra utlendingsmyndighetene, måtte skyldkravet uansett anses oppfylt, og da på grunn av manglende koordinering eller veiledning fra sentralt hold i kommunen.

Les avgjørelsen i sin helhet