Lengden av tapstiden for førerett ved kjøring i påvirket tilstand
Høyesteretts dom 17.12.2008, HR-2008-02170-A, (sak nr. 2008/1759), straffesak, anke over dom
A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Morten Holmboe)
Dommere: Stabel, Bruzelius, Skoghøy, Øie, Gussgard
Saken gjelder lengden av tapstiden for førerett ved kjøring i påvirket tilstand – betydningen av å ha hatt førerkortet i sin besittelse. Tapsforskriften § 1-4 annet ledd.
A, som har sykdommen bipolar lidelse, kjørte i august 2007 fra X på vei til Y. På E6 ved Z fikk hun sleng, kom over i motsatt kjørebane, og bilen ble stående på tvers i veien. Kvelden før kjøringen hadde hun tatt Valium – foreskrevet av lege – og røykt hasj. Påvirkningsgraden tilsvarte en blodalkoholkonsentrasjon på omlag 1,5 promille. Hun ble frifunnet i tingretten. Lagmannsretten idømte en betinget fengselsstraff og bot, og fradømte føreretten i to år med pålegg om å avlegge ny førerprøve. Anken til Høyesterett gjaldt varigheten av tapet av førerett, særlig fordi A etter beslaget hadde fått førerkortet tilbake i november 2007, og siden har hatt det.
Lagmannsretten satte tapstiden til to år, og ga ikke fradrag etter tapsforskriften § 1-4 annet ledd, da den mente unntaksbestemmelsen i siste punktum om ”flere års tap” var til hinder for dette. Dette var feil lovanvendelse, jf. Rt. 2007 side 1503. Høyesterett fant, til tross for de alvorlige omstendighetene ved kjøringen, som hadde stort skadepotensial, ikke grunnlag for å fravike lagmannsrettens utgangspunkt på to år. Ved vurderingen av om og i hvilken grad fradrag skal gis, må det imidlertid tas hensyn til påvirkningsgraden og omstendighetene ved kjøringen. Ut fra en totalvurdering ble den totale tapstiden satt til ett år og ni måneder. Det ble dermed gitt et fradrag på tre måneder.