Slag og spark mot en polititjenestehund
Høyesteretts dom 04.06.2008, HR-2008-00972-A, (sak nr. 2008/642), straffesak, anke over dom
Straffeloven § 127
Den offentlige påtalemyndighet(statsadvokat Benedicte Hordnes) mot A(advokat Berit Reiss-Andersen)
Dommere: Skoghøy, Gussgard, Matningsdal, Kaasen, Gjølstad
Saken gjaldt spørsmålet om slag og spark mot en polititjenestehund som ble benyttet under en pågripelse, rammes av straffeloven § 127.
A ble 10. juli 2007 tiltalt for fire forhold. Ett av forholdene var at han 19. mai 2007 under en pågripelse Bergen – for å hindre pågripelsen – gjentatte ganger slo og sparket en polititjenestehund som ble benyttet ved pågripelsen. For dette ble han satt under tiltale for overtredelse av straffeloven § 127 første ledd første straffalternativ.
I tingretten ble A enstemmig frifunnet for tiltalen for overtredelse av § 127 på grunn av rimelig tvil med hensyn til tiltaltes forsett. Derimot mente flertallet – rettens formann og en av meddommerne – at forholdet ble rammet av den objektive gjerningsbeskrivelse i bestemmelsen.
Påtalemyndigheten anket til lagmannsretten, og i lagmannsretten ble A frifunnet under dissens. Flertallet – to av fagdommerne og tre meddommere – kom til at slag og spark mot politihund ikke rammes av den objektive gjerningsbeskrivelse i § 127.
Etter anke fra påtalemyndigheten opphevet Høyesterett enstemmig lagmannsrettens dom med ankeforhandling. Høyesterett fant at voldsbegrepet i straffeloven § 127 også må omfatte vold mot polititjenestehund som blir benyttet som hjelpemiddel for politiet ved utførelsen av en tjenestehandling, og som står under tjenestemannens umiddelbare kontroll. Det ble i dommen uttalt at det normalt må være en forutsetning for at en handling skal rammes av § 127, at den er rettet mot en offentlig tjenestemann, men at dette ikke kan gjelde absolutt. Når politiet benytter en polititjenestehund ved utførelsen av en tjenestehandling, kan hunden enten bli benyttet til direkte hjelp for å få gjennomført en pågripelse, eller den kan bli benyttet i forebyggende øyemed eller for å beskytte tjenestemannen. Polititjenestemannen og hunden opptrer i slike tilfeller som en enhet, og for at § 127 skal nå sitt formål, må et angrep på hunden bedømmes på samme måte som et angrep på tjenestemannen.