Spørsmål om bruk av penger overført ved en feil er underslag
Høyesteretts dom 24.11.2008, HR-2008-02033-A, (sak nr. 2008/1126), straffesak anke over dom
Straffeloven § 255
A (advokat Halvard Helle) og B (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lasse Qvigstad)
Dommere: Indreberg, Matningsdal, Øie, Bårdsen, Coward
Saken gjaldt spørsmålet om en kontoeier som forbruker penger som ved en feil er overført til hans eller hennes bankkonto, kan dømmes for underslag, jf. straffeloven § 255.
Over en periode på ca. fem måneder skjedde det som følge av en feilregistrering i Aetats datasystem, feilinnbetalinger på til sammen 991 901 kroner til A’ lønnskonto. Ektefellene A og B brukte pengene. Forsvarerne anførte, under henvisning til sivilrettslige regler, at pengene ikke lenger kunne anses for å ”tilhøre en annen”. Den som feilaktig har overført pengene, vil ikke lenger være eier, bare ha et pengekrav mot mottakeren.
Høyesterett påpekte at det måtte tungtveiende grunner til for å fravike det som fulgte av Rt. 2003 side 1243, nemlig at en kontoeier som bruker penger som ved en ren feil er innbetalt på hans eller hennes konto, kan dømmes for underslag. Slike tungtveiende grunner forelå ikke. Det strider mot alminnelig språkbruk å anse pengene for å tilhøre kontoens eier, og det var ingen grunn til å behandle penger som feilaktig er innbetalt på konto, annerledes enn penger som et pengebud overleverer til feil person. En kontoeier som forbruker penger som ved en feil er overført til hans eller hennes bankkonto, kan derfor dømmes for underslag, jf. straffeloven § 255. De subjektive vilkår hindrer at underslagsbestemmelsen i slike tilfeller favner for vidt, og det kan ved straffutmålingen legges vekt på at mottakeren ikke har begått et tillitsbrudd og uforskyldt er blitt utsatt for en fristelse.