Straffutmåling ved bombesprengning

Dommere: Stabel, Endresen, Øie, Oftedal Broch, Lund

Saken ble gjenopptatt etter dom fra EMD og spørsmålet er betydningen av den lange saksbehandlingstiden som følge av dette.

I den såkalte bombesaken i Drammen den 4. juni 1997 der bygningen med klubblokalene til motorsykkelklubben Bandidos ble sprengt i luften og en kvinne ble drept, ble syv personer, herunder A, tiltalt i mars 2002. I juni samme år ble han i tingretten dømt til fengsel i åtte år. Etter anke satte lagmannsretten i mars 2003 straffen til fengsel i 12 år. Hans anke til Høyesterett over saksbehandlingen, fordi en av lagdommerne hadde deltatt i en fengsling av ham ut fra forhold som i særlig grad styrker mistanken, jf. straffeprosessloven § 172, ble forkastet. Straffen ble fortsatt 12 år. Han klaget til EMD i mars 2004, og 31. juli 2007 avgjorde Domstolen at det hadde skjedd brudd på EMK artikkel 6 nr. 1. A fikk som følge av dette saken gjenopptatt av Gjenopptakelseskommisjonen i oktober 2007, og Høyesterett opphevet sin tidligere dom 19. november 2007. A ble samtidig løslatt fra soning, som, inklusive varetekt, hadde vart i vel fem år.

Ved ny behandling i lagmannsretten i juni 2008 ble A på ny kjent skyldig, og dømt til fengsel i 11 år. Det var da gjort et fradrag på ett år for den lange saksbehandlingstiden. Høyesterett behandlet ankesaken i sammenheng med sak 2008/1647 B mot den offentlige påtalemyndighet. I samsvar med synspunktene i den saken om betydningen av lang saksbehandlingstid i tilfeller som dette, reduserte Høyesterett fengselsstraffen til ni år. På bakgrunn av løslatelsen fra soning, og fordi det var gått 11 år siden det straffbare forhold, fant Høyesterett at halvannet år av straffen kunne gjøres betinget. Dette ville innebære at A, ut fra regelen om prøveløslatelse etter to tredjedels tid, ikke gjeninnsettes til soning.

Les avgjørelsen i sin helhet