Foreldelse av krav på fradrag for inngående merverdiavgift
Høyesteretts dom 29.10.2009, HR-2009-02055-A, (sak nr. 2009/577), sivil sak, anke over dom
Nordea Bank Norge ASA (advokat Kyrre Eggen) mot staten v/Skattedirektoratet (advokat Marius Emberland)
Dommere: Bårdsen, Sverdrup, Webster, Indreberg, Tjomsland
Saken gjaldt foreldelse av krav på fradrag for inngående merverdiavgift – om staten var avskåret fra å gjøre foreldelse gjeldende, eller var erstatningsansvarlig for å ha opptrådt uaktsomt i forbindelse med at kravet ikke ble fremmet før utløpet av foreldelsesfristen.
Tvisten hadde sin bakgrunn i at man ved merverdiavgiftsreformen i 2001 innførte avgift på tjenester. Endringen skapte praktiske problemer for næringer med virksomhet dels innenfor og dels utenfor avgiftsområdet, ettersom disse hadde krav på forholdsmessig fradrag for inngående avgift. Blant andre ble finansnæringen berørt. Ut fra det man oppfattet som en uklar rettstilstand, og i påvente av klargjøring fra avgiftsmyndighetenes side, avstod noen virksomheter fra å kreve fradrag. En av disse var Nordea Bank Norge ASA.
Det var på den aktuelle tiden langvarig og fast praksis for at avgiftsmyndighetene ikke påberopte foreldelse inntil ti år tilbake, dersom tilgodebeløpet var betryggende dokumentert og det ikke var tvil om sakens faktiske eller rettslige side. På grunnlag av statens tap i Rt. 2005 side 951 (Porthuset) valgte imidlertid avgiftsmyndighetene å legge om denne praksis, med virkning for alle søknader om frafall av foreldelse som ikke var avgjort 7. desember 2005. Omleggingen fikk virkning for Nordeas søknad.
Nordea gjorde for Høyesterett gjeldende at staten hadde bundet seg ved avtale til å ikke gjøre foreldelse gjeldende, subsidiært at den etablerte praksis ikke kunne fravikes på annen måte enn ved lov- eller forskriftsendring innenfor rammene av tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97 og forvaltningsloven § 39. Atter subsidiært ble det krevd erstatning etter skadeserstatningsloven § 2-1 fordi staten ikke hadde tatt tilstrekkelig hensyn til Nordeas berettigede forventing om å få en søknad om frafall av foreldelse behandlet i tråd med den eldre praksis.
Ingen av grunnlagene førte frem, og anken ble forkastet. Nordea ble ilagt sakskostnadsansvar.