Spørsmål om en forskningsstiftelse begikk middelbart patentinngrep

Dommere: Sverdrup, Tønder, Webster, Indreberg, Skoghøy

Saken gjaldt spørsmålet om en forskningsstiftelse begikk middelbart patentinngrep ved overlevering av et dataprogram til oppdragsgiveren i et forskningsprosjekt, jf. patentloven § 3 annet ledd.

Torbjørn Kvassheim produserte og solgte fisketelleren AquaScan på grunnlag av en oppfinnelse som han fikk patent på i 1992. Patentet omfattet fremgangsmåte for telling av eksempelvis levende fisk, og et telleapparat egnet for gjennomføring av fremgangsmåten. Brødrene Wingan AS (Wingan) ga i 1999 forskningsinstitusjonen SINTEF i oppdrag å yte bistand til utvikling av ny type fisketeller. Det ble utført forsøk på en fisketeller bygget av Wingan etter SINTEFs instruksjoner, og prosjektet ble avsluttet juli 2000, ved at SINTEF overleverte blant annet dataprogram med kildekoder til Wingan.

På bakgrunn av samarbeidet med Stiftelsen SINTEF satt Wingan fisketellere i produksjon. Ved Frostating lagmannsretts dom 7. mai 2003 ble Wingan dømt til å betale Kvassheim 6 millioner kroner i erstatning for patentinngrep. Wingan gikk deretter konkurs, og Kvassheim mottok intet erstatningsbeløp. Kvassheim tok da ut stevning mot SINTEF med krav om erstatning for patentinngrep med grunnlag i SINTEFs bistand til utviklingen av fisketelleren. SINTEF ble frifunnet i tingretten og lagmannsretten med den begrunnelse at oppdraget og utførelsen av det fremsto som et typisk forsknings- og utviklingsoppdrag, som kunne utføres uavhengig av eventuelle patentrettigheter.

Høyesterett kom under dissens 3 mot 2 til at lagmannsrettens dom måtte oppheves. Flertallet fant at hvis SINTEF først hadde levert et middel som tilfredsstilte vilkårene i § 3 annet ledd, kunne forskningsstiftelsen ikke fritas for ansvar med den begrunnelse at middelet var frembrakt ved forskning. I dette tilfellet måtte vilkåret om at det var levert ”midler til å utøve oppfinnelsen”, anses oppfylt, da dataprogrammet utgjorde selve styringsenheten i fisketelleren. Hvorvidt de øvrige vilkår i § 3 annet ledd var oppfylt, var det ikke grunnlag for Høyesterett til å ta standpunkt til, slik saken var prosedert.

Mindretallet kom til at anken måtte forkastes, da SINTEF ikke hadde utnyttet oppfinnelsens kommersielle verdi når den overga resultatet av utviklingsoppdraget til sin oppdragsgiver. Mindretallet viste til at SINTEFs kommersielle utnyttelse var knyttet til forskning og videreutvikling – en aktivitet som var lovlig etter § 3 tredje ledd nr. 3.

Les avgjørelsen i sin helhet