Spørsmål om tidspunkt for forsikringsdekning

Høyesteretts dom 15.04.2009, HR-2009-00801-A, (sak nr. 2008/1916), sivil sak, anke over dom

Willy Asbjørn Olsen mfl. (advokat Thor Johan K. Larsen) mot If Skadeforsikring NUF (advokat Truls Nygård)

Lov 16.07 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 5-2 tredje ledd

Dommere: Tjomsland, Matningsdal, Indreberg, Endresen, Lund

Spørsmål om på hvilket tidspunkt det etableres ny forsikringsdekning ved premiebetaling etter at en forsikring er opphørt på grunn av betalingsmislighold, jf. lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 5-2 tredje ledd.

Sameiet Stasjonsveien 9 i Porsgrunn hadde forsikret eiendommen i If Skadeforsikring NUF. Forsikringspremien ble ikke betalt innen den frist som var fastlagt i 2. premievarsel etter forsikringsavtaleloven § 5-2 første ledd, og forsikringen opphørte derfor. Den 4. august 2004 kl. 01.45 oppsto det brann i eiendommen, og bygningsmassen ble totalskadet. Det var for Høyesterett enighet om  at innbetalingsblanketten for forsikringspremien ble postlagt om kvelden den 3. august 2004. Betaling av forsikringspremien etter utløpet av fristen anses etter § 5-2 tredje ledd som anmodning om ny forsikring.

Det spørsmål saken reiste var hva som kreves for at en ny forsikring etter forsikringsavtaleloven § 5-2 tredje ledd skal ta til å gjelde. If hevdet at spørsmålet var uttømmende regulert av forsikringsavtaleloven § 5-2 tredje ledd, jf. § 3-1, noe som ble hevdet å innebære at ny forsikring tok til å løpe dagen etter at selskapet hadde mottatt premiebeløpet. Sameierne anførte at betalingstidspunktet ble regulert av forsikringsavtaleloven § 5-3, noe som medførte at forsikringen begynte å løpe fra dagen etter at betalingsoppdraget ble sendt banken.

Sameierne fikk medhold av Forsikringsskadenemnda og tingretten, mens If fikk medhold av lagmannsretten.

Høyesterett tok sameiernes anke til følge. Den omstendighet at § 5-3 gjaldt ”forfallsreglene” i kapittel 5, kunne ikke være avgjørende i motsatt retning. På bakgrunn av bestemmelsens forhistorie og reelle hensyn mente Høyesterett at bestemmelsen i § 5-2 tredje ledd i denne henseende måtte anses som en forfallsregel. Sameierne ble tilkjent saksomkostninger.

Les avgjørelsen i sin helhet