Tidligere styremedlems ansvar overfor selskapets konkursbo
Høyesteretts dom 31.08.2009, HR-2009-01717-A, (sak nr. 2009/500), sivil sak, anke over dom
Akesjeloven § 10-9 annet ledd jf. § 2-19
Erling Ulven Borg (advokat Eivind Bjøralt) mot Finance Credit AS, dets konkursbo (advokat Jacob S. Bjønness-Jacobsen)
Dommere: Bårdsen, Skoghøy, Øie, Webster, Coward
Saken gjaldt tidligere styremedlems ansvar overfor selskapets konkursbo for manglende innbetaling av innmeldt aksjekapital ved kapitalforhøyelse – rekkevidden av garantiansvaret etter den objektive regelen i aksjeloven § 10-9 annet ledd jf. § 2-19. Bestemmelsen slår fast at styremedlemmer og revisor er solidarisk ansvarlig for ”det som måtte mangle av den aksjekapital som i meldingen til Foretaksregisteret er oppgitt og bekreftet innbetalt”.
Aksjekapitalen i selskapet Finance Credit AS var opprinnelig 50 000 kroner. På generalforsamling 20. desember 1999 ble den vedtatt utvidet til 5 000 000 kroner. Selskapet Finance Credit Norge ASA tegnet seg for alle aksjene. Den 17. januar 2000 ble det overført 4 950 000 kroner fra sistnevntes konto i Nordlandsbanken til Finance Credit AS´ kassakredittkonto i Sparebanken NOR. Samme dag overførte Finance Credit AS 4 500 000 kroner fra kassakredittkontoen til en konto i sparebanken NOR som tilhørte selskapet Finance Credit Norge ASA. For Høyesterett var spørsmålet om disse to disposisjonene måtte ses i sammenheng, med den virkning at kun 450 000 kroner av kapitalutvidelsen kunne anses ”innbetalt” til Finance Credit AS.
Flertallet – Bårdsen, Webster og Coward – fant at aksjeloven § 2-19 ikke etablerer et objektivt ansvar for at tegnerens innskuddsforpliktelse i sin helhet gjennomføres. Et styremedlem eller en revisor vil derfor ikke hefte på objektivt grunnlag for at det ikke foreligger pro forma, svik, ulovlige utbyttebetalinger, irregulære lån, ulovlig motregning eller lignende. Etter ordlyden i § 2-19 gjelder ansvaret at innskuddet er ”innbetalt”. Og man kunne etter flertallets syn ikke utlede et videre ansvar fra uttalelser i forarbeider eller tidligere høyesterettspraksis. Flertallet la også vekt på at ansvaret var forutsatt å knytte seg til forhold som både et styremedlem og en revisor lett kan kontrollere, og viste til behovet for å ha forutsigbare og praktikable ansvarsregler.
Mindretallet – Skoghøy og Øie – la til grunn at det forelå pro forma, og at hensynene bak ansvarsregelen i § 2-19 tilsa at også dette måtte omfattes av ansvaret: Et styremedlem eller en revisor måtte etter mindretallets syn forventes å undersøke om det på tidspunktet for kapitalinnbetalingen i tillegg er foretatt utbetalinger som tidsmessig ligger nær innbetalingen, og som må ses i sammenheng med og helt eller delvis nøytraliserer denne.