Grov korrupsjon

Dommere: Stabel, Coward, Flock, Øie, Gussgard

Saken gjelder: Grov korrupsjon. Straffeloven § 276b jf. § 276a – betydningen av at det ikke er påvist noe motiv om motytelse hos den som har gitt ytelsen. Lagmannsrettens kompetanse ved ny behandling i sak der lagrettens kjennelse er satt til side etter straffeprosessloven § 376a.

A var administrerende direktør i konsernet X ASA og styreleder i datterselskapet XY AS, der han tidligere hadde vært direktør. Han fikk sin venn B, i dennes egenskap av administrerende direktør i entreprenørselskapet Z AS, med på en rekke transaksjoner, som samlet sett innebar at XY AS finansierte As private erverv av en hestevogn til en verdi av 1 375 000 kroner. Transaksjonene ble gjennomført og skjult med hjelp av to ansatte i XY AS – administrerende direktør/daglig leder C og økonomisjef D.

I tingretten ble de dømt for grov korrupsjon. Under ankebehandlingen i lagmannsretten, som var satt med lagrette, svarte lagretten nei på spørsmål om korrupsjon, etter tilråding fra lagmannen. Fagdommerne aksepterte kjennelsen, men stilte nytt spørsmål om grov utroskap. Da også dette ble besvart benektende, besluttet fagdommerne å sette denne kjennelsen til side. Ved den nye behandlingen for nye dommere mente lagmannsretten, mot de tiltaltes protest, at den hadde kompetanse til å behandle spørsmålet om korrupsjon. A og B ble dømt for grov korrupsjon samt bedrageri og ulike overtredelser av skatte- avgifts- og regnskapsloven, til fengsel i henholdsvis to år og ett år og tre måneder. C og D ble dømt for medvirkning, begge til fengsel i åtte måneder.

Høyesterett kom til at lagmannsretten hadde kompetanse til å behandle spørsmålet om grov korrupsjon. Det er ikke lovens ordning at fagdommerne tar stilling til spørsmålet om ny behandling så lenge det er adgang til å forandre eller stille nye spørsmål. Dette vurderes på bakgrunn av hva som blir det endelige svaret for det aktuelle tiltalepunktet. Ved ny behandling skal lagmannsretten treffe ny avgjørelse hva angår dette punktet, og er ubundet av de svar lagretten har gitt på spørsmål knyttet til det.

Høyesterett kom videre til at korrupsjonsbestemmelsen var anvendelig, selv om B ikke hadde noe klart motiv for å bidra, annet enn en form for strategisk posisjonering av Y AS i forhold til X-systemet, kombinert med en vennetjeneste. Ordlyden i § 276a første ledd inneholder ikke noen betingelse om å oppnå noe, og etter forarbeidene er det klart at den rammer ”smøring” i vid forstand. Selv om det kan dømmes for korrupsjon uten en konkret forventning om motytelse, er påvirkningsmomentet likevel kjernen i begrepet. Det avgjørende er om forholdet er utilbørlig. Etter en konkret vurdering kom Høyesterett til at forholdet var omfattet av korrupsjonsbestemmelsen, og at det da var grov korrupsjon. Høyesterett fant ikke grunn til å endre straffutmålingen for noen av de domfelte.

Les avgjørelsen i sin helhet