Lagmannsrettens saksbehandling - mangelfulle domsgrunner
Høyesteretts dom 15.06.2009, HR-2009-01219-A, (sak nr. 2008/1835), straffesak, anke over dom
A (advokat Pål M. Andreassen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Harald Strand)
Straffeprosessloven § 294
Dommere: Lund, Gussgard, Flock, Tjomsland, Gjølstad
Straffeprosess. Mangelfulle domsgrunner. Straffeprosessloven § 294.
Saken gjaldt lagmannsrettens saksbehandling – mangelfulle domsgrunner – ved domfellelse av en helikopterpilot for uaktsomt drap, uaktsom betydelig legemsbeskadigelse og skjødesløs eller hensynsløs manøvrering. Det var også spørsmål om saken var fullstendig opplyst eller skulle vært utsatt.
A var helikopterpilot i selskap N som hadde fått i oppdrag av firma O å ta tre studenter med på en tur over Kolsås og tilbake til Fornebu. Os representant og to andre personer var også med på turen. Dørene var avmontert. Fire av passasjerene ble plassert på gulvet med bena utenfor helikopteret. Representanten for O ga hver av dem redningsvest og klatresele/rappeleringssele som de tok på seg. Ved bruk av en karabinkrok festet Y selene til et langsgående tau som han hadde festet til kabingulvet. Han festet seg selv til det samme tauet. N hadde ikke tillatelse til å fly turene med avmonterte dører og passasjerene fastspent på denne måten.
Da piloten, etter at helikopteret hadde passert X, skulle gjøre vendereis, kom helikopteret for lavt og fløy inn i noen tretopper og gikk rundt etter å ha forsøkt å nødlande. Den ene av passasjerene ble truffet i bena av tretoppene og kom alvorlig til skade. Os representant ble slynget ut av helikopteret under nødlandingen og omkom av skadene han pådro seg.
Helikopterpiloten ble frifunnet i tingretten, som ikke kunne utelukke at ulykken skyldtes at piloten mistet kontrollen over flyet ved en såkalt ”jack stall”, en begrensning i helikopterets yteevne som innebærer at det hydrauliske systemet ”fryses” og servostyringen opphører. Lagmannsretten fant derimot at årsaken var at piloten fløy for lavt og grovt uaktsomt tok en risiko som kunne medføre dødsulykke.
A anket til Høyesterett og anførte at lagmannsrettens oppfatning om at ulykken skyldes at han fløy for lavt er basert på bevisvurderinger i strid med vitterlige kjensgjerninger i saken. Høyesterett kom til at domsgrunnene under bevisbedømmelsen var mangelfulle, og at dommen måtte oppheves i sin helhet. Det var også andre mangler ved domsgrunnene.
Piloten anførte at saken skulle vært utsatt i påvente av flyhavarikommisjonens rapport, jf. straffeprosessloven § 294. Høyesterett uttalte om dette at domstolene gjennomgående vil kunne ha betydelig nytte av havarikommisjonenes sakkyndighet, selv om bestemmelser i luftfartsloven om bevisforbud og taushetsplikt ville kunne redusere betydningen. I påvente av rapporten var det imidlertid gått lang tid siden ulykken i mai 2005, det var på det rene at det ikke var tekniske feil ved flyet, og det var da ingen saksbehandlingsfeil at saken ble avviklet uten ytterligere utsettelse.