Spørsmål om GBL skal regnes som narkotika

Dommere: Skoghøy, Gussgard, Flock, Tønder, Schei

Saken gjaldt lovanvendelsen og straffutmålingen ved domfellelse for brudd på narkotika- og legemiddellovgivningen mv. Hovedspørsmålet var om gammabutyrolakton (GBL), som ikke står på narkotikalisten, er derivat av gammahydroksybutyrat (GHB), som er oppført på listen, slik at stoffet skal regnes som narkotika etter narkotikaforskriften § 2 andre ledd.

A hadde i 2002–2003 vært hovedmann for import av større mengder GBL fra Kina. I Norge ble stoffet omdannet til GHB og solgt i kroppsbyggermiljøet. De øvrige ankende parter hadde på ulike måter deltatt i denne virksomheten.

Siden 12. juli 2000 har GHB vært oppført på narkotikalisten. I tillegg til at det blir benyttet som rusmiddel, blir det i dag først og fremst anvendt som kosttilskudd – særlig blant kroppsbyggere. GBL har tilsvarende virkning som GHB, men på grunn av smaken er det ikke brukbart som rusmiddel. Det benyttes legalt i industrien – blant annet til maling-, lakk- og oljeprodukter.

Etter narkotikaforskriften § 2 andre ledd skal som narkotika i tillegg til de stoffer, droger og preparater som er oppført på narkotikalisten, ”også regnes salter og derivater av de oppførte stoffer eller droger og mulige isomere, estere og etere av stoffene eller deres salter”. På samme måte som tingretten, men i motsetning til lagmannsretten, kom Høyesterett enstemmig til at GBL ikke kunne anses som derivat av GHB. Ved tolkingen av derivatregelen måtte man etter Høyesteretts oppfatning ta utgangspunkt i den kjemiske derivatdefinisjonen. I kjemien blir en forbindelse betegnet som derivat av en annen når den formelt kan avledes av denne ved ombytting av visse atomer eller atomgrupper med andre. Selv om det er mulig å tilbakeføre GHB til GBL, er GBL ikke avledet av GHB ved ombytting av atomer eller atomgrupper, og GBL kan da ikke anses som derivat av GHB. Riktignok kan reelle hensyn tale for å tolke derivatregelen slik at den omfatter GBL. Dette vil imidlertid representere en klart utvidende fortolkning av bestemmelsen, og en slik utvidende fortolkning vil etter Høyesteretts oppfatning være i strid med EMK artikkel 7.

Da GBL står på legemiddellisten, og det ikke forelå tillatelse til innførsel eller engrosomsetning av dette stoffet, måtte innførsel og oppbevaring av GBL rammes av legemiddelloven § 31 første ledd. Den del av lagmannsrettens dom som gjaldt GBL, ble omsubsumert fra straffeloven § 162 til legemiddelloven § 31 første ledd. På bakgrunn av spørsmålene til lagretten og den faktumbeskrivelse lagmannsretten hadde gitt som grunnlag for straffutmålingen, hadde Høyesterett tilstrekkelig grunnlag for å avsi ny dom.

For befatning med GHB la Høyesterett til grunn at 1 kg GHB ved straffutmålingen kan sammenlignes med 50 gram hasj. På grunn av lang saksbehandlingstid ble straffene vesentlig mildere enn det de ellers ville ha blitt.

Les avgjørelsen i sin helhet