Spørsmål om det forelå overtredelse av viltloven § 19- forbudet mot inhuman jakt

Høyesteretts dom 11.06.2009, HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom

Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland) mot A (advokat Gunnar K. Hagen)

Lov 29. mai 1981 nr. 38 om vilt § 19

Dommere: Tjomsland, Tønder, Indreberg, Endresen, Gjølstad

Spørsmål om det forelå overtredelse av lov 29. mai 1981 nr. 38 om vilt § 19 – forbudet mot inhuman jakt – begrunnet i at jakten fant sted om kvelden da det var mørkt.

Politiet utferdiget forelegg mot A for blant annet overtredelse av viltloven § 56 første ledd første straffalternativ, jf. § 19 – å ha ”drevet jakt eller fangst på en slik måte at viltet ble utsatt for unødige lidelser”. Han hadde skutt en hjortekolle om kvelden mens det var mørkt.

A ble domfelt for overtredelse av viltloven § 19 i tingretten, men frifunnet i lagmannsretten. Påtalemyndighetens anke over lovanvendelsen førte ikke frem.

Lagmannsretten fant at A – da skuddet ble avfyrt – hadde god kontroll over situasjonen, og at risikoen for skadeskyting ikke var særlig stor. Høyesterett fant at lagmannsretten her hadde foretatt en bred vurdering av sentrale momenter som er relevante i risikovurderingen.

Det forhold at ettersøk etter eventuelle skadeskutte dyr ville bli vanskelig på grunn av mørke, gjorde at det kunne reises tvil om riktigheten av lagmannsrettens frifinnende dom. Selv om risikoen for skadeskyting – slik som i dette tilfellet – ikke var spesielt stor, må ettersøk under dårlige lysforhold alltid kunne organiseres slik at intensjonene med reglene om ettersøk blir oppfylt.

Høyesterett uttalte at lagmannsrettens begrunnelse i liten grad var knyttet til de konkrete forhold i saken. Lagmannsretten burde i større grad forankret drøftelsen i de stedlige forhold knyttet til den omstendighet at det etter viltloven § 20 tredje ledd ikke vil være anledning til å benytte kunstig lys under søk i mørket etter skadeskutte dyr. Høyesterett fant likevel at det ikke var grunnlag for å anta at lagmannsretten hadde lagt en uriktig lovanvendelse til grunn for sin frifinnende dom. Det ble bemerket at det ikke var anket over mangelfulle domsgrunner.

Les avgjørelsen i sin helhet