Spørsmål om habilitet - høyesterettsdommer Coward

Dommere: Indreberg, Matningsdal, Tjomsland, Stang Lund, Skoghøy, Bårdsen, Falkanger, Gjølstad, Lund, Gussgard, Bruzelius, Utgård, Stabel, Tønder, Øie, Endresen, Schei

Saken gjaldt dommer Cowards habilitet ved Høyesteretts behandling i plenum av to anker som reiser spørsmål om den norske lagretteordningen er i samsvar med menneskerettighetene.

Spørsmålet var først reist av dommer Skoghøy. A la ned påstand om at dommer Coward måtte vike sete. Verken B eller påtalemyndigheten gjorde gjeldende at dommer Coward er inhabil.

Grunnlaget for habilitetsinnsigelsen er at dommer Coward er samboer med regjeringsadvokaten, som vanligvis opptrer som prosessfullmektig for staten for internasjonale menneskerettsorganer. Det er sannsynlig at de ankende parter vil klage staten inn for et slikt organ dersom ankene ikke fører fram.

Høyesteretts flertall fant ikke at dommer Coward var inhabil. Det tok utgangspunkt i at domstolloven § 106 ikke knytter virkninger til nærståendes eventuelle fremtidige befatning med en sak. Ordningen er at det er den som senere skal opptre som dommer eller lagrettemedlem, som eventuelt må ta konsekvensen av at en nærstående tidligere har hatt med saken å gjøre.

Med utgangspunkt i menneskerettsloven – som bestemmer at norsk lov må vike hvis den er i strid med konvensjonene – fant flertallet at det ikke kan legges til grunn at staten har interesse i et bestemt utfall i den ene eller andre retningen. Av samme grunn kan ikke regjeringsadvokaten ha noen bestemt interesse i hvilket utfall saken får i Høyesterett. Det følger for øvrig ikke automatisk at regjeringsadvokaten har en sammenfallende interesse med staten så lenge regjeringsadvokaten ikke har fått noe oppdrag i saken. Flertallet pekte også på at regjeringsadvokaten ikke har økonomisk interesse i en eventuell klagesak for et menneskerettsorgan, og at verken parter og allmennheten har reagert på at dommer Coward har dømt i menneskerettssaker tidligere. Den aktuelle saken kommer ikke i noen særstilling.

Mindretallet fremhevet juryordningens historiske stilling i norsk straffeprosess, og at saken ikke bare reiser spørsmål om å tilsidesette norsk lovgivning, men om å underkjenne et helt sentralt element i vår straffesaksbehandling. Det ble videre fremhevet at saken, uavhengig av utfall, vil kunne få store konsekvenser for staten. Den står etter dette i en særstilling i forhold til andre saker som reiser spørsmål om våre folkerettslige spørsmål. Når situasjonen da er at dommer Coward er regjeringsadvokat Fagernæs’ samboer, som er statens ordinære prosessfullmektig, fremtrer forholdet – etter mindretallets vurdering – slik utad at det objektivt sett er rimelig og saklig grunn til å trekke dommer Cowards habilitet i tvil. Ved helhetsvurderingen la mindretallet endelig vekt på at den ene domfelte har fremsatt inhabilitetsinnsigelse.

Les avgjørelsen i sin helhet