Vilkår for utlevering av bosnisk statsborger

Dommere: Tønder, Bruzelius, Øie, Falkanger, Gjølstad

Saken gjaldt spørsmål om vilkåret i utleveringsloven § 10 nr. 2 for utlevering av bosnisk statsborger til Bosnia og Hercegovina var til stede. I tillegg var det spørsmål om et forhold som lå til grunn for utleveringskravet, ble rammet av straffeloven § 225 om å bringe noen i ”Trældom”.

A er borger av Bosnia og Hercegovina. Han kom til Norge i 1997 og har hatt oppholdstillatelse her i landet siden 2001. Han har siden april 2007 sittet i varetekt etter begjæring om utlevering fra Bosnia og Hercegovina. Begjæringen bygger på to forhold – den såkalte Polje-hendelsen og Stari Grad-hendelsen. For den førstnevnte er det av domstol i Bosnia og Hercegovina både besluttet varetektsfengsling og utstedt internasjonal arrestordre. Tilsvarende beslutninger foreligger ikke for det andre forholdet. Stari Grad-hendelsen gjaldt blant annet tvangsarbeid og mishandling i én dag av sivile som var under internering. Lagmannsretten kom til at vilkårene for utlevering var til stede også for Stari Grad-hendelsen selv om det for denne ikke forelå beslutning om pågripelse eller fengsling, jf. utleveringsloven § 10 nr. 2, og den kom til at tvangsarbeidet rammes av straffeloven § 225.

Høyesterett kom til motsatt resultat. Utleveringsloven § 10 nr. 2 må forstås slik at det som et minimumskrav må foreligge en beslutning som innebærer tvang i form av frihetsberøvelse. Med bakgrunn i blant annet slaverikonvensjonen av 25. september 1926 må det sentrale moment ved tolkingen av straffeloven § 225 være om noen utøver beføyelser med karakter av eierskap over en annen person. Med dette utgangspunktet, og også sett hen til bestemmelsens meget strenge strafferamme, kom Høyesterett at det kreves lengre varighet enn det som her var tilfelle, for at forholdet ble rammet av bestemmelsen. I denne forbindelse ble uttalt at slaveribegrepet som ligger til grunn for Roma-vedtektene, og som kommer til uttrykk i Jugoslaviadomstolens dom i Kunarac-saken, fanges opp av §§ 102 og 103 i straffeloven 2005 om henholdsvis forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse mot person, og ikke vil være retningsgivende for tolkingen av straffeloven § 225. Siden lagmannsretten, både med hensyn til utleveringsloven § 10 nr. 2 og straffeloven § 225, hadde lagt til grunn feil lovforståelse, ble lagmannsrettens kjennelse opphevet.   

Les avgjørelsen i sin helhet