Arbeid i Norge uten gyldig arbeidstillatelse
Høyesteretts dom 31.08.2009, HR-2009-01716-A, (sak nr. 2009/835), straffesak, anke over dom
Utlendingsloven § 47 første ledd bokstav a
A (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Johan Øverberg)
Dommere: Øie, Skoghøy, Utgård, Bårdsen, Coward
Saken gjaldt overtredelse av blant annet utlendingsloven § 47 første ledd bokstav a, jf. § 6 første ledd om arbeid i Norge uten gyldig arbeidstillatelse. Hovedspørsmålet var om ansvar for inndragning av utbytte skulle reduseres, jf. straffeloven § 34 første ledd andre punktum.
A ble i tingretten funnet skyldig i ulovlig opphold og arbeid i Norge, samt i to tilfeller av dokumentfalsk og ble idømt en straff av fengsel i 60 dager samt inndragning av til sammen 917 997 kroner. Inndragningsansvaret relaterte seg til den delen av lønnen fra det ulovlige arbeidet som fortsatt var i behold. A anket over inndragningsavgjørelsen til Borgarting lagmannsrett, som forkastet anken. Også anken til Høyesterett gjaldt omfanget av inndragningsansvaret.
Høyesterett understreket at den klare hovedregelen er at utbytte av en straffbar handling skal inndras når vilkårene er oppfylt – spørsmålet om inndragning er i utgangspunktet ikke overlatt til rettens skjønn, jf. straffeloven § 34 første ledd første punktum. Ansvaret kan likevel reduseres eller falle bort i den grad retten mener at inndragning vil være klart urimelig, jf. første ledd andre punktum. Bestemmelsen er ment som en snever sikkerhetsventil og tar først og fremst sikte på tilfeller hvor utbyttet er forbrukt og den siktede har en svak økonomi. Muligheten for å redusere inndragningsansvaret er riktignok ikke avskåret helt selv om utbyttet er i behold, men det skal da svært meget til.
Etter en helhetsvurdering kom Høyesterett til at inndragningsansvaret burde reduseres med et beløp som tilsvarte utgiftene til operasjon og rehabilitering av den domfeltes sønn bosatt i X, skjønnsmessig fastsatt til 200 000 kroner. Sønnen hadde hatt en berettiget forventning om å få gjennomført en hofteoperasjon, som ville være av stor betydning for hans livskvalitet. Dersom inndragningsansvaret ikke ble redusert, var mulighetene små for at han ville kunne bli operert. Tatt i betraktning at utbyttet stammet fra arbeid som etter sin art var lovlig og som det til dels var betalt skatt av, fant Høyesterett det klart urimelig om inndragningsansvaret ikke ble redusert.