Lagmannsrettens dom i en straffesak om blant annet forsøk på drap

Dommere: Indreberg, Gjølstad, Lund, Gussgard, Tjomsland, Coward, Stang Lund, Bruzelius, Skoghøy, Utgård, Stabel, Øie, Tønder, Endresen, Bårdsen, Falkanger, Schei

Saken gjaldt anke over lagmannsrettens dom i en straffesak om blant annet forsøk på drap, og reiste særlig spørsmål om det er i strid med retten til en rettferdig rettergang eller retten til overprøving av en straffedom at skyldspørsmålet er avgjort av lagretten uten begrunnelse.

A var frifunnet i tingretten, men dømt i lagmannsretten for forsøk på drap. Lagmannsretten var satt med lagrette, og A anførte at fraværet av begrunnelse for lagrettens ja-svar, var i strid med retten til rettferdig rettergang, jf. EMK artikkel 6 nr. 1 og SP artikkel 14 nr. 1, og med retten til overprøving av straffedommer i SP artikkel 14 nr. 5. Han anførte også at det norske forbeholdet overfor SP artikkel 14 nr. 5 var ugyldig.

Høyesterett behandlet saken i plenum, og kom enstemmig til at det norske forbeholdet overfor SP artikkel 14 nr. 5 ikke var ugyldig, og at saksbehandlingen ikke var i strid med de aktuelle konvensjonsbestemmelsene. Høyesterett fant at det ikke kan utledes av konvensjonsorganenes praksis at en straffedom som er basert på et ubegrunnet ja-svar fra lagretten, er uforenlig med retten til en rettferdig rettergang eller med retten til overprøving. Det avgjørende er om formålene bak begrunnelseskravet blir tilfredsstillende ivaretatt på annen måte. Høyesterett kom også til at den norske juryordningen har mekanismer for å ivareta disse formålene, og at de var ivaretatt i As sak.

Lagmannsrettens domfellelse for drapsforsøket med ankeforhandling ble likevel opphevet, fordi det i begrunnelsen for straffutmålingen var gitt en feilaktig beskrivelse av skyldkravet. Dette skapte usikkerhet om hvorvidt lagretten hadde forstått skyldkravet på riktig måte.

Les avgjørelsen i sin helhet