Spørsmål om habiliteten til ein lagrettemedlem som hadde kjennskap til den krenkte
Høgsteretts dom, 26.06.2009, HR-2009-01337-A, (sak nr. 2009/612), straffesak, anke over dom
A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlege påtalemakta (statsadvokat Runar Torgersen)
Dommarane: Indreberg, Matningsdal, Tønder, Utgård, Lund
A blei i lagmannsretten dømd for blant anna valdtektsforsøk. Dette hadde skjedd i ein bil, og det var ingen vitne til hendinga.
Under forhandlingane i lagmannsretten hadde ein av lagrettemedlemmene i ein pause etter at den krenkte og den tiltalte hadde forklart seg, orientert leiaren for retten om tidlegare kontakt med den krenkte. Leiaren for retten orienterte aktor, forsvarar og bistandsadvokat, og då forhandlingane heldt fram, kravde forsvararen med støtte av bistandsadvokaten at lagrettemedlemmen veik sete på grunn av inhabilitet. Han grunngav dette med at lagrettemedlemmen hadde sagt til leiaren for retten at ho var fostermor til eit barn som hadde gått i same klasse som den krenkte, og at ho i samband med fødselsdagar heime hos henne hadde hatt kontakt med den krenkte. Ho meinte også å hugse at den krenkte hadde delteke på klasseturar som ho hadde vore med på som forelder. Lagrettemedlemmen hadde fortalt at ho ikkje hadde noko nært personleg kjennskap til den krenkte, men at ho hadde eit personleg bilete av henne som ei roleg jente.
Lagmannsretten, som i si avgjerd skreiv at ”[l]agrettemedlemmet har et bilde av fornærmede for mange år tilbake hvor hun den gang opplevde henne som en stille og rolig person”, meinte at det ikkje låg føre inhabilitet.
Høgsterettsfleirtalet var av same oppfatning. Fleirtalet la til grunn at det gjeld ei streng norm. Likevel kunne ikkje kjennskapen i seg sjølv eller det at lagrettemedlemmen hadde danna seg eit inntrykk av den krenkte, svekkje tilliten til at lagrettemedlemmen var upartisk. Heller ikkje det at ho hadde gitt uttrykk for denne oppfatninga, og at utsegnene hennar var gitt att i open rett, gav grunnlag for inhabilitet. Utsegna kunne vanskeleg oppfattast som eit uttrykk for ei vurdering av truverdet til den krenkte eller gi inntrykk av identifikasjon med eller spesiell sympati for henne. Dette er ein nøytral karakteristikk, ein observasjon av eit barns upåfallande åtferd.
Mindretalet, dommar Matningsdal og Tønder, stemde for at lagrettemedlemmen var inhabil i saka slik at lagmannsrettsdommen med ankeforhandling måtte opphevast.