Anke over lagmannsrettens ankenektelse

Dommere: Utgård, Matningsdal, Tønder

A ble ved Lofoten tingretts dom 24. september 2008 domfelt for overtredelse av straffeloven § 229 første straffalternativ jf. § 232. Straffen ble satt til fengsel i seks måneder. Han anket til Hålogaland lagmannsrett som ved beslutning 5. november 2008 nektet anken fremmet, jf. straffeprosessloven § 321 annet ledd. Beslutningen var ikke begrunnet. A anket lagmannsrettens beslutning til Høyesterett. Hålogaland lagmannsrett behandlet anken også som en begjæring om omgjøring, og traff 5. januar 2009 beslutning om ikke å omgjøre ankenektelsen.

I anken til lagmannsretten ble det anført at det ikke var bevismessig grunnlag for å anvende straffeloven § 232, og subsidiært ble det anført at straffen var for streng. I beslutningen 5. januar 2009 ga lagmannsretten en begrunnelse for hvorfor anken ble nektet fremmet. Den bemerket at det etter forklaringene til fornærmede og domfelte ikke hersker noen tvil om at tingrettens bevisvurdering under skyldspørsmålet er riktig, herunder at domfelte påførte fornærmede skadene ved bruk av særlig farlig redskap. Det ble vist til en epikrise som beskrev skaden. Videre bemerket lagmannsretten at det heller ikke foreligger vesentlig misforhold mellom den handling domfelte er funnet skyldig i, og den fastsatte straff, jf. straffeprosessloven § 344.

Høyesteretts ankeutvalg forkastet anken på bakgrunn av begrunnelsen i beslutningen 5. januar 2009, jf. Rt. 1998 side 2021. Henvisningen til epikrisen ble forstått slik at lagmannsretten har lagt til grunn at det ikke er rimelig tvil om at skadeomfanget viser at skadene er påført med kniv eller annet skjærende redskap. På bakgrunn av det som har vært omtvistet i saken, kom ankeutvalget til at begrunnelsen var tilstrekkelig til å vise at lagmannsretten har undergitt anken vedrørende anvendelsen av straffeloven § 232 en reell overprøving.

Begrunnelsen for å nekte anken over straffutmålingen består i realiteten stort sett bare av en gjengivelse av innholdet i straffeprosessloven § 344. Ankeutvalget bemerket at en begrunnelse med dette innholdet ofte ikke er tilstrekkelig, men da den foreliggende sak straffutmålingsmessig er relativt oversiktlig, kom ankeutvalget til at begrunnelsen tilfredsstiller det som uttales i HR-2008-02175-U avsnitt 107.

Les avgjørelsen i sin helhet