Anke over lagmannsrettens beslutning om avslag på begjæring om omgjøring av beslutning om ankenektelse

Høyesteretts kjennelse 23.01.2009, HR-2009-00186-U, (sak nr. 2008/1439), straffesak, anke over beslutning

Straffeprosessloven § 321 fjerde ledd annet punktum

 

Dommere: Utgård, Matningsdal, Tønder

A, født 10. juli 1955, ble ved Aust-Agder tingretts dom 5. mars 2008 domfelt for overtredelse av straffeloven § 166 første ledd. Han anket til Agder lagmannsrett som ved beslutning av 24. april 2008 nektet anken fremmet i medhold av straffeprosessloven § 321 annet ledd.

Den 7. mai 2008 begjærte A ankenektelsen omgjort i medhold av straffeprosessloven § 321 fjerde ledd annet punktum. Ved beslutning 28. mai 2008 ble begjæringen avslått. Den 14. juli 2008 begjærte A på ny ankenektelsen omgjort. Denne begjæringen ble avslått ved lagmannsrettens ubegrunnete beslutning av 27. august 2008. A anket sistnevnte beslutning til Høyesterett. Anken gjaldt saksbehandlingen, og rettet seg mot manglende begrunnelse av avslaget på omgjøring.

Utvalget slår fast at lagmannsrettens beslutning av 28. mai 2008 var rettskraftig – og dermed også tingrettens dom – da det 14. juli 2008 på ny ble begjært omgjøring. Spørsmålet i foreliggende sak er dermed hvorvidt de nye strengere kravene til begrunnelse ved ankenektelser oppstilt i storkammerkjennelsene 19. desember 2008, kan anvendes for omgjøringsbeslutninger som er fremsatt etter at ankenektelsen er blitt rettskraftig. Utvalget understreker at temaet ved ankebehandlingene i storkammer utelukkende gjaldt begrunnelsesplikten ved ankenektelser, samt at det i den foreliggende sak ikke er nødvendig å gå nærmere inn på hvorvidt det stilles tilsvarende krav til avslag på omgjøring. For øvrig bemerker utvalget at det heller ikke finner grunn til å ta stilling til hvorvidt domfelte har et krav på å få realitetsbehandlet en begjæring om omgjøring som fremsettes etter at ankenektelsen er blitt rettskraftig.

Utvalget legger til grunn at det er gjenåpning som er riktig rettsmiddel for lagmannsrettens beslutning om ikke å ta omgjøringsbegjæringen til følge, jf. straffeprosessloven § 401 annet punktum. Videre viser utvalget til at den bestemmelsen som i foreliggende situasjon eventuelt kan gi grunnlag for gjenåpning, straffeprosessloven § 392, ikke gir A et ubetinget krav på gjenåpning, jf. Rt. 2003 side 359. På denne bakgrunn fastslår utvalget at domfelte, som har fått helt eller delvis avslag på ankebehandling for lagmannsretten, ikke kan påberope seg de nye strengere kravene til begrunnelse av lagmannsrettens ankenektelser etter at ankenektelsen er blitt rettskraftig. Et slikt krav må dermed eventuelt fremmes etter reglene om gjenåpning.

Les avgjørelsen i sin helhet