Begjæring om gjenåpning av oppreisningssak
Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 28.08.2009, HR-2009-01704-U, (sak nr. 2009/1130), sivil sak, anke over kjennelse
A (advokat Arvid Sjødin) mot B og C (advokat John Christian Elden)
Dommere: Tjomsland, Utgård, Indreberg
Saken gjaldt begjæring om gjenåpning av en lagmannsrettsdom fra 1998. Det rettsspørsmål Høyesterett tok stilling til, var om fristen på 10 år for gjenåpning i tvisteloven § 31-6 annet ledd også gjelder i tilfeller hvor den tidligere lengstefristen på 5 år i tvistemålsloven 1915 § 408 annet ledd var løpt ut på tidspunktet for tvistelovens ikrafttredelse.
Ved Gulating lagmannsretts dom 18. juni 1998 ble A frifunnet for tiltale om forsettlig drap av sin kusine D. Ved den samme dom ble han imidlertid dømt til å betale oppreisning til avdødes foreldre, B og C
A fremsatte 18. juni 2008 begjæring om gjenåpning av avgjørelsen om oppreisning i Gulating lagmannsretts dom. Av begjæringen fremgikk det at den ble inngitt på siste dag av 10-årsfristen i tvisteloven § 31-6 annet ledd dersom denne fristen fikk anvendelse.
Ved Agder lagmannsretts kjennelse 14. mai 2009 ble begjæringen avvist. Lagmannsretten kom til at det ikke er adgang til gjenåpning i et tilfelle hvor lengstefristen på 5 år for gjenopptakelse i tvistemålsloven 1915 § 408 annet ledd var utløpt før tvisteloven trådte i kraft.
A anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett.
Høyesteretts ankeutvalg opphevet lagmannsrettens kjennelse. Utvalget kom til at 10-årsfristen i tvisteloven § 30-6 får anvendelse selv om den tidligere lengstefristen på 5 år i tvistemålsloven § 408 annet ledd var utløpt da tvisteloven trådte i kraft. Utvalget viste til at ordlyden i og merknadene til forskrift 26. januar 2007 nr. 88 om ikraftsetting av tvisteloven og overgangsregler talte for dette. Utvalget kom videre til at resultatet ikke var i strid med Grunnloven § 97.
Begjæringen kunne etter ankeutvalgets rettsoppfatning derfor ikke avvises på det grunnlag at lengstefristen i tvisteloven § 31-6 annet ledd ikke får anvendelse.
Avdødes foreldre hadde for Høyesterett anført flere grunnlag for avvisning av begjæringen. Selv om ankeutvalget hadde full kompetanse i saken, var det etter utvalgets syn mest hensiktsmessig at lagmannsretten som første instans tar stilling til de alternative grunnlag for avvisning, og lagmannsrettens kjennelse ble derfor opphevet.