Skattemessig bedømmelse av fordel ved aksjetegning i nystiftet selskap
Høyesteretts dom, 01.09.2010, HR-2010-01467-A, (sak nr. 2010/317), sivil sak, anke over dom
First Securities ASA mfl. (advokat Jon Vinje) mot Staten v/Skattedirektoratet (advokat Goud Helge Homme Fjellheim)
Dommere: Stabel, Falkanger, Matheson, Bruzelius, Tjomsland
Saken gjelder den skattemessige bedømmelse av fordel ved aksjetegning i nystiftet selskap, alternativt ved senere salg av aksjene, herunder spørsmål om domstolene kan bygget på et annet innvinningstidspunkt enn ligningsmyndighetene.
De tidligere ansatte i Elcon Securities sa samlet opp og tok ansettelse i nytt verdipapirhandelforetak, First Securities ASA, der 41 av 61 ansatte var stiftere med 1 million aksjer pålydende 10 kroner og tegningskurs 50 kroner. Stifterne ble pålagt bindingstid i tre år – noen få i ett år – og karensklausul. Forut for stiftelsen var det planer om at Sparebank1Gruppen skulle kjøpe 51 prosent av aksjene for 175 millioner kroner. Det er omstridt hvor avklart dette var ved stiftelsen, men salget ble gjennomført en måned senere. Aksjekjøpet forutsatte at selgerne skulle arbeide i selskapet. Ligningsmyndighetene varslet om at aksjegevinsten skulle omklassifiseres til personinntekt – fordel innvunnet ved arbeid. First ble varslet om etterberegning av arbeidsgiveravgift. Da sakene sto for Riksskattenemnda, foreslo Skattedirektoratet at skatteplikten skulle knyttes til innvinning av fordel allerede på stiftelsestidspunktet, og nemnda traff vedtak i samsvar med dette.
Tingretten kom til at det grunnlaget nemnda bygget på ikke førte frem, og at retten ikke hadde kompetanse til å behandle spørsmål om omklassifisering. Lagmannsretten var enig i det første, men mente den kunne behandle saken på grunnlag av omklassifisering, og at dette førte frem.
Høyesterett kom til samme resultat som tingretten. Den fordelen Riksskattenemnda hadde beskattet ved aksjetegningen, var begrunnet i et forventet oppkjøp av aksjemajoriteten i selskapet. Fordelen kunne da ikke anses ervervet allerede ved ervervet av aksjene. Dette kunne i et tilfelle som dette først skje ved selve salget av aksjene. Dette etterfølgende aksjesalget var en annen privatrettslig disposisjon enn den Riksskattenemnda hadde beskattet, og lå derfor utenfor det som kunne behandles i en sak om gyldigheten av nemndas vedtak.