Spørsmålet om et morselskap kan pålegges å sørge for eller bekoste undersøkelser
Høyesteretts dom 10.03.2010, HR-2010-00443-A, (sak nr. 2009/896), sivil sak, anke over dom
Forurensningsloven § 51
Hempel AS (advokat Per M. Ristvedt) mot staten v/Miljøverndepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Kaare Andreas Shetelig)
Dommere: Bruzelius, Stabel, Webster, Indreberg, Gjølstad
Saken gjaldt spørsmålet om et morselskap med hjemmel i forurensningsloven § 51 kan pålegges å sørge for eller bekoste undersøkelser eller lignende tiltak.
Monopol Maling- og Lakkindustri AS, som produserte skipsmaling på Askøy, fusjonerte i 1983 med et norsk datterselskap av det danske selskapet Hempel AS. Hempel ble i 1989 eneier av selskapet, som i 1991 skiftet navn til Hempel Coatings (Norway) AS.
Produksjonen på Askøy ble nedlagt 30. november 1991. Produksjons- og salgsrelaterte aktiva, herunder kundefordringer, ble utfisjonert og lagt til et nystiftet heleid datterselskap av Hempel, Hempel Norge AS, mens eiendommene på Askøy ble liggende igjen i Hempel Coatings (Norway) AS. Aksjekapitalen i dette selskapet ble nedskrevet med et beløp som ble utbetalt morselskapet, som skjøt inn et tilsvarende beløp i Hempel Norge AS.
I desember 1991 ble Hempel Norge AS fusjonert med IFA Kjemiske AS i Bergen. Deler av produksjonsvirksomheten på Askøy ble videreført i dette selskapet. Hempel ble i 1995 eneeier av selskapet, som ble avviklet i 1999. Hempel har deretter hatt et salgs- og markedsføringsselskap i Norge.
Eiendommene på Askøy ble solgt i hhv 1995 og 1996. Hempel Coatings (Norway) AS hadde gjennom hele 1990-tallet regnskapsmessig underskudd og en betydelig gjeld til morselskapet, også etter at inntektene fra salget var blitt benyttet til å dekke underskuddet. Selskapet skiftet navn i 1998, og ble avviklet i 2001 uten utdeling til aksjonæren.
Undersøkelser hadde vist at eiendommene på Askøy – og strandsonen og sjøbunnen utenfor – var forurenset, og Hempel Coatings (Norway) AS ble i 1997 med hjemmel i forurensningsloven § 51 pålagt av fylkesmannen å utføre innledende miljøundersøkelser. Pålegget ble opprettholdt etter klage. Rapporten fra 2000 konkluderte med at det foreligger forurensninger, og at det var ønskelig med ytterligere undersøkelser. I oversendelsesbrevet til fylkesmannen ble opplyst at Hempel Coatings (Norway) AS hadde skiftet navn, at det var uten midler og under avvikling.
SFT varslet deretter Hempel og de norske datterselskapene samt de nye eierne av eiendommene om pålegg om videre undersøkelser med hjemmel i. forurensningsloven § 51. I mars 2004 påla SFT morselskapet å foreta undersøkelser og tiltaksutredning. Vedtaket ble opprettholdt av Miljøverndepartementet.
Saken for Høyesterett gjaldt gyldigheten av vedtaket. Både tingretten og lagmannsretten frifant staten v/Miljøverndepartementet. Som for lagmannsretten erklærte NHO partshjelp til støtte for Hempel.
Etter å ha gjennomgått lovtekst og forarbeider til forurensningslovens offentligrettslige bestemmelser om pliktsubjekt, kom Høyesterett til at lovgiver bevisst hadde valgt en svært vid beskrivelse av kretsen av pliktadressater og forutsatt en konkret vurdering av hvem som skal være pliktsubjekt i det enkelte tilfelle. Forarbeidene drøfter ikke muligheten for at morselskap kan være pliktsubjekt etter § 51, men det ble lagt til grunn at den vide ordlyden ikke utelukket at et morselskap etter omstendighetene kan være omfattet av bestemmelsen.
I forarbeidene til forurensningslovens erstatningskapittel, som ble vedtatt i 1989, drøftet departementet om et morselskap kunne gjøres erstatningsansvarlig og konkluderte at det ikke ville være mulig med mindre det foreligger ansvar etter aksjelovene eller ulovfestet rett.
Høyesterett drøfter betydningen av dette for tolkingen av bestemmelsene om pliktsubjekt for offentligrettslige tiltak. Hensett til at det i forurensningslovsammenheng er nærliggende å si at morselskaper ”har noe” og til at en slik tolking bidrar til å realisere det grunnleggende prinsippet i forurensningsloven om at forurenser skal betale og til at effektivitetshensyn står sentralt i forarbeidene for så vidt gjelder pliktsubjektet, kom Høyesterett til at morselskap generelt ikke kan utelukkes fra å være den ansvarlige etter forurensningsloven § 51, såfremt forholdene for øvrig tilsier ansvar.