Spørsmål om norsk tillitsmann hadde "rettslig interesse"

Dommere: Endresen, Matheson, Bårdsen, Tønder, Stabel

Saken gjaldt om tillitsmann for et obligasjonslån har søksmålskompetanse i saker vedrørende obligasjonseiernes krav på låntaker.

Søksmålet var i de tidligere instanser blitt avvist, men Høyesterett, som behandlet saken i avdeling, kom til at tillitsmannen hadde tilstrekkelig tilknytning til kravet til å kunne reise søksmål i eget navn for obligasjonseiernes krav.

Det ble tatt utgangspunkt i at tvisteloven § 1-3 er utformet primært med sikte på en videreføring av kravet til ”rettslig interesse”, men at det likevel må få betydning at tvisteloven nå spesielt fokuserer på om det er et reelt behov for den aktuelle partskonstellasjon. Det ble videre vist til at det i forarbeidene er fremhevet at bestemmelsen er utformet med sikte på en ”videre utvikling og konkretisering gjennom rettspraksis…”.

Det ble lagt til grunn at det var et uomtvistelig behov for å innrømme tillitsmannen søksmålskompetanse, og det ble ikke funnet å være avgjørende betenkeligheter ved å akseptere en slik partskonstellasjon. Tvisteloven § 1-3 er preseptorisk, og parter kan ikke ved avtale sette til side de krav som følger av bestemmelsen. Dette innebærer imidlertid ikke at det reelle behov som følger av de inngåtte avtaler, ikke kan tillegges vekt ved vurderingen. Ikke minst ble dette ansett å være situasjonen når det er tale om standardavtaler som involverer og hensyntar alle berørte parters interesser på en måte som det praktiske finansliv har funnet hensiktsmessig.

Les avgjørelsen i sin helhet