Saken gjaldt hvorvidt lagmannsretten har vært lovlig sammensatt

Dommere: Matheson, Tønder, Normann, Øie, Tjomsland

Saken gjaldt hvorvidt lagmannsretten har vært lovlig sammensatt der en tilkalt sorenskriver har deltatt i ankebehandlingen, samtidig som vedkommende er løpende konstituert etter domstolloven § 55e som dommer ved den tingrett som behandlet saken i første instans.

Flertallet – Tjomsland, Øie, Matheson – kom til at begrensningen i domstolen § 10 annet ledd om at dommere ”fra den tingrett” som har behandlet saken i første instans ikke kan tilkalles som dommere i lagmannsretten, ikke omfatter krysskonstituerte dommere som har sin faste embetsstilling ved en sideordnet domstol.

Begrensningen i § 10 tar først og fremst sikte på å sikre dommeruavhengighet og hindre at dommeravgjørelser overprøves av dommerkollegaer man har et løpende arbeidsfellesskap og daglig faglig og sosialt samkvem med. Krysskonstituerte dommere vil etter ordningens karakter bare sporadisk – og med varierende frekvens – utføre oppdrag ved en sideordnet domstol, hvilket gir en løsere relasjon. Det springende punkt vil derfor være hvorvidt ordningen – riktig forstått – utad kan gi grunnlag for tvil om en krysskonstituert dommers upartiskhet ved ankebehandlingen, jf. blant annet Rt. 1997 side 1318 og Rt. 2002 side 1548. De hensyn som har begrunnet begrensningen i § 10 annet ledd, vil ikke gjøre seg gjeldende med samme styrke ved krysskonstitusjoner. Flertallet kunne da ikke se at bestemmelsen ut fra sitt formål også omfatter slike dommere. Det ble også vist til at en annen løsning harmonerer dårlig med hva som vil være løsningen i forhold til dommere som har gjort tjeneste som settedommere eller tilkalte dommere i enkeltsaker ved det samme embetet. Det er ikke tvilsomt at slike konstitusjoner, som også vil være sporadiske og med varierende frekvens, ikke omfattes av begrensningen i § 10 annet ledd siste punktum etter at de er avsluttet.

Spørsmålet om krysskonstitusjonen i seg selv kan være en slik særegen omstendighet som fører til at den tilkalte dommeren må anses for å ha vært inhabil etter domstolloven § 108, ble besvart benektende. Slik inhabilitet må begrunnes i konkrete forhold. Slike forhold forelå ikke i saken.

Et mindretall bestående av to dommere – Tønder og Normann – stemte for at lagmannsrettens dom måtte oppheves. Det ble særlig vist til at det utad ikke vil være alminnelig kjent at den aktuelle konstitusjonen innebærer at dommeren ikke har fast tilknytning til tingretten. Mindretallet fant det best i samsvar med formålet med bestemmelsen at denne også gjelder krysskonstituerte dommere. Det ble videre vist til at dette ville gi en enkel praktikabel regel.

Les avgjørelsen i sin helhet