Straffutmåling for en bussjåførs forsøk på seksuell handling med en sovende kvinnelig passasjer
Høyesteretts dom 02.06.2010, HR-2010-00944-A, (sak nr. 2010/314), straffesak, anke over dom
A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Arnfinn Hval)
Dommere: Indreberg, Falkanger, Matheson, Støle, Coward
Saken gjelder straffutmåling for en bussjåførs forsøk på seksuell handling med en sovende kvinnelig passasjer, jf. straffeloven § 200 jf. § 49.
Etter å ha vært ute med venner i X tok fornærmede, som da var 19 år, natt til 1. mai 2008 buss hjem til Y. Hun sovnet, og våknet av at bussjåføren, A, var i ferd med å ta av henne skoen. Han hadde allerede trukket hennes olabukse og truse til et stykke ned på lårene. Fornærmede sa nei, reiste seg, dro opp truse og bukse, og forlot bussen. Den var da parkert på et folketomt sted noen kilometer unna terminalen. Det var ingen andre passasjerer på bussen.
A ble funnet skyldig i å ha forsøkt å foreta en seksuell handling med noen som ikke hadde samtykket, og han ble dømt til en straff av fengsel i 120 dager.
Høyesterett forkastes domfeltes anke over straffutmålingen. Høyesterett la vekt på at selv om det ennå ikke var skjedd noen seksuell handling, var avkledningen krenkende i seg selv. Og når forsøket på en seksuell handling fant sted mens fornærmede sov i en folketom buss på et folketomt sted hvor bussen ikke skulle vært, var det også egnet til å virke svært skremmende. Det var videre tale om et grovt tillitsbrudd. Fornærmede måtte selvsagt kunne forvente at sjåføren avholdt seg fra å utnytte den forsvarsløse stilling hun kom i da hun sovnet. Og det er ved straffutmålingen viktig å markere alvoret i å frata passasjerer tilliten til sjåfører av offentlige kommunikasjonsmidler. Uten slik tillit vil særlig kvinners bevegelsesfrihet og dermed mulighet for livsutfoldelse kunne begrenses.