Straffutmåling og inndragning av vinning i narkotikasak
Høyesteretts dom, 08.12.2010, HR-2010-02097-A, (sak nr. 2010/1344), straffesak, anke over dom
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne Nyborg) mot A (advokat Anders Brosveet)
Dommere: Falkanger, Coward, Endresen, Noer, Schei
En mann var domfelt for diverse narkotikaforbrytelser. Det alvorligste forholdet var at han over en periode på ett år hadde ervervet og oppbevart ca. 23 kg hasj, hvorav han solgte 21 kg videre til flere personer. Han hadde også ervervet 49 gram amfetamin, hvorav 40 gram var videresolgt. Brutto utbytte var ca. 735 000 kroner, mens netto fortjeneste var ca. 223 000 kroner.
Tingretten fremholdt at han i utgangspunktet skulle ha vært idømt fengsel i 4 år og 4 måneder, men reduserte til 2 år og 4 måneder som følge av hans tilståelse, hvorav 6 måneder ble gjort betinget. I tillegg ble han dømt til å betale 500 000 kroner i inndragning.
Domfelte anket til lagmannsretten over straffutmålingen og inndragningen. Anken over straffutmålingen ble imidlertid trukket under ankeforhandlingen. Lagmannsretten satte inndragningen ned til 350 000 kroner, med den begrunnelse at han var i en rehabiliteringssituasjon, og at en for høy inndragning ville svekke utsiktene til rehabilitering.
Påtalemyndigheten anket inndragningsavgjørelsen til Høyesterett. Forsvarer gjorde utenfor anken gjeldende at straffen var satt for høyt av tingretten.
Høyesterett uttalte at det i en situasjon som denne – hvor lagmannsretten ikke hadde prøvd straffutmålingen, og spørsmålet var tatt opp utenfor anken – kunne det bare være grunnlag for å endre straffen dersom det var åpenbart misforhold mellom de straffbare forhold og den utmålte straff, jf. straffeprosessloven § 344. Noe slikt misforhold forelå ikke her.
Anken over inndragningen førte ikke frem. Etter utgangspunkt i straffeloven § 34 skulle brutto utbytte på 735 000 kroner inndras, men Høyesterett fant – som lagmannsretten – at domfelte var i en rehabiliteringssituasjon, og at inndragning ikke burde settes så høyt at utsiktene til rehabilitering ble svekket. Det ble også lagt vekt på at de straffbare forhold som hadde gitt utbyttet, ikke ville ha blitt avdekket uten domfeltes tilståelse. Etter en konkret vurdering ble inndragningen satt til 350 000 kroner.