Krav til domsgrunner i frifinnende straffedom

Dommere: Stabel, Utgård, Tjomsland, Skoghøy, Schei

Saken gjelder kravet til domsgrunner i frifinnende straffedom – straffeprosessloven § 40 fjerde og femte ledd.

A ble i tingretten frifunnet for to overtredelser av straffeloven § 200 første ledd – seksuell handling uten samtykke. Lagmannsretten opphevet dommen på grunn av saksbehandlingsfeil – mangelfulle domsgrunner. Høyesterett kom til samme resultat.

Selv om kravet til begrunnelse av frifinnende straffedommer er mindre strengt enn ved domfellelse, må det fremgå hvilket vilkår for straffeskyld som mangler, jf. straffeprosessloven § 40 fjerde ledd. Er flere grunnlag påberopt og behandlet, må retten redegjøre for hvilket grunnlag som har vært utslagsgivende for frifinnelsen.  For det grunnlaget som bærer frifinnelsen, må retten gi en så utfyllende beskrivelse av faktum at en ankedomstol kan vurdere om rettsanvendelsen er riktig. Etter femte ledd skal dessuten retten, i både fellende og frifinnende dommer, angi hovedpunktene i rettens bevisvurdering.

Saken gjaldt påstått beføling av to kvinner – mor og datter – i deres hjem under et overnattingsbesøk i deres hjem. Det fremgikk av dommen at A var en bekjent av faren i huset, og at han blant annen driver med healing. Domsgrunnene var ellers svært knappe. Det gikk ikke frem om A faktisk hadde befølt en eller begge kvinnene, om det i så fall hadde skjedd med en eller begges samtykke, eventuelt som ledd i healing, og i så fall nærmere om hva samtykket gikk ut på. Kvinnenes og As forklaringer om hendelsesforløpet var ikke gjengitt, heller ikke om A hadde erkjent rent objektivt å ha foretatt handlingene. Manglene kunne ha hatt betydning for dommens innhold, og den måtte oppheves etter straffeprosessloven § 343 første ledd.

Les avgjørelsen i sin helhet