Straffutmåling for tre domfelte med ulike roller ved innførsel av amfetamin
Høyesteretts dom, 08.04.2010, HR-2010-00583-A, (sak nr. 2009/1980), straffesak, anke over dom
A mfl. (advokat Odd Rune Torstrup) mot den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Tormod Haugnes)
Dommere: Tjomsland, Endresen, Matheson, Møse, Schei
C var hovedmannen i Norge – som hadde kontakt med bakmenn i X – ved innførsel ved seks anledninger av til sammen 24 kilo amfetamin. Han oppbevarte 16 kilo av dette og solgte derav 8 kilo. Under henvisning til rettspraksis, særlig Rt. 2008 side 1373, fant Høyesteretts flertall – justitiarius Schei, dommerne Tjomsland, Møse og Matheson – at straffen, som også gjaldt enkelte mindre forhold, som utgangspunkt burde være fengsel i 12 år. Etter fradrag på grunn av tilståelse, fastsatte flertallet straffen til fengsel i 9 år og 6 måneder, mens lagmannsretten hadde satt den til 8 år og 6 måneder. – Mindretallet – dommer Endresen – stemte for at anken ble forkastet. Han mente at flertallet bygget på et noe for høyt straffenivå, og at det burde legges noe vekt på at styrken på amfetaminen lå i den nedre del av normalområdet.
A var dømt for medvirkning til innførsel av 24 kilo amfetamin og til oppbevaring av 16 kilo av stoffet samt til salg av 3,3 kilo amfetamin. Han hadde en viktig rolle i mottaket av amfetaminpartiene og en sentral rolle ved oppbevaringen, men hadde ikke noen del i ledelsen og organiseringen av innførselen. Han var underordnet C og er – ifølge tingretten – blitt utnyttet av ham. Flertallet mente at straffen for A som utgangspunkt burde være fengsel i 10 år, og med fradrag for tilståelse, ble straffen satt til fengsel i 8 år. Lagmannsretten hadde satt straffen til fengsel i 7 år. – Mindretallet stemte – med samme begrunnelse som for Cs vedkommende – for at anken ble forkastet.
B brakte som kurer ved fem anledninger til sammen blant annet 23,8 kilo amfetamin til Norge. Han hadde en underordnet rolle i narkotikahierarkiet, men viste som kurer et fast forbrytersk forsett ved å foreta fem innførsler i et tidsrom over flere måneder, og han hadde derfor en viktig rolle ved innførselen av partiene. Flertallet ble – for Bs vedkommende – stående ved ikke å fravike lagmannsrettens straffutmåling på fengsel i 9 år. – Mindretallet mente at det burde legges noe større vekt på Bs underordnede rolle som kurer og stemte for at straffen ble satt til fengsel i 7 år og 6 måneder.