Saken gjelder spørsmål om tvungent prosessfellesskap ved omstøtelsessøksmål

Dommere: Normann, Gjølstad, Webster, Arnesen, Schei

Saken gjelderspørsmål om tvungent prosessfellesskap ved omstøtelsessøksmål etter arveloven § 19.

C sitter i uskiftet bo etter sin ektemann som døde i 2006. De har to barn, B og A. A har gått til søksmål mot broren med krav om omstøtelse av gaver gitt fra uskifteboet i 2007. Gavemottakeren, B, ble frifunnet i tingretten. A anket tingrettens dom til Gulating lagmannsrett. Det prosessuelle spørsmål hadde ikke vært tema for tingretten. Lagmannsretten flertall kom til at også giveren måtte saksøkes i et tilfelle hvor mottaker ikke måtte gi noe tilbake til giver ved en omstøtelse. Tingrettens dom ble opphevet, og saken avvist fra tingretten.

Høyesterett var enig med lagmannsretten i at giveren måtte gjøres til part sammen med gavemottaker ved søksmål etter arveloven § 19 også i de rene gavetilfellene. Rt. 2010 side 1361, som gjaldt gavesalg av fast eiendom fra et uskiftebo, ga en viss støtte for resultatet, men det avgjørende var at reelle hensyn ikke kunne begrunne en annen løsning.

Høyesterett vurderte så om feilen kunne rettes, jf. tvisteloven § 16-5. Kravet til nærhet i første ledd var oppfylt, og § 16-5 annet ledd var i utgangspunktet heller ikke til hinder for at det burde gis adgang til retting. Siden vurderingen etter annet ledd ”sterkt å bebreide” og ”tungtveiende grunner” kunne reise spørsmål om vurderinger av faktiske forhold, viste Høyesterett til at giver dersom hun ble søkt trukket inn som part, måtte få anledning til å uttale seg om dette. Tingretten måtte derfor treffe den endelige avgjørelsen om retting. Høyesterett uttalte for øvrig at virkningen av retting er at den mangelfulle prosesshandling får fristavbrytende virkning.

Tingrettens dom og lagmannsrettens kjennelse ble etter dette opphevet, og tingretten ble pålagt å sette en frist for å rette stevningen og trekke inn giver ved siden av gavemottaker i saken. 

Les avgjørelsen i sin helhet