Saken gjelder spørsmålet om et sykehus' undersøkelsesplikt ved innleggelse til tvungen observasjon
Høyesteretts dom, 13.12.2011, HR-2011-02325-A, (sak nr. 2011/1002), sivil sak, anke over dom
A (advokat Thor Gardarsson) mot X HF (advokat Åse Britt Olafsen)
Dommere: Noer, Endresen, Matheson, Kallerud, Matningsdal
Saken gjelder spørsmålet om et sykehus’ undersøkelsesplikt ved innleggelse til tvungen observasjon og hvem som er rett saksøkt når det er nedlagt påstand om menneskerettsbrudd.
En kvinne ble innlagt til tvungen observasjon etter psykisk helsevernloven § 3-2. En tid etter innleggelsen reiste hun sak med påstand om at innleggelsen var i strid med psykisk helsevernloven og EMK artikkel 5 nr. 1, som krever at frihetsberøvelse må skje i samsvar med framgangsmåte foreskrevet i lov.
Høyesterett kom til at et fastsettelsessøksmål med påstand om konvensjonsstrid ikke kunne anlegges mot helseforetaket, men at staten som sådan måtte gjøres til saksøkt dersom kvinnen skulle ha rettslig interesse i å få dom for påstanden. Saken ble avvist fra domstolene, og tingrettens og lagmannsrettens dommer ble opphevet.
Høyesterett uttalte seg også om realiteten i saken. Påstanden om at innleggelsen var menneskerettsstridig var begrunnet med at fastlegen, som hadde begjært kvinnen innlagt, ikke hadde innhentet kommunelegens samtykke til tvungen undersøkelse av henne forut for innleggelsen, jf. psykisk helsevernloven § 3-1. Kvinnen anførte at sykehuset skulle ha kontrollert om fastlegen hadde innhentet kommunelegens samtykke, og at innleggelsen var menneskerettsstridig når sykehuset ikke hadde gjort dette.
Høyesterett kom, på bakgrunn av ordlyden i § 3-2 og reelle hensyn til at sykehuset ikke hadde plikt til å undersøke dette og at innleggelsesvedtaket derfor ikke var i strid med EMK.