Saken gjelder domfellelse for drap og grovt ran
Høyesteretts dom, 24.08.2011, HR-2011-01598-A, (sak nr. 2011/712), straffesak, anke over dom
A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Runar Torgersen)
Dommere: Stabel, Bull, Endresen, Gjølstad, Schei
Saken gjelder domfellelse for drap og grovt ran etter at en kvinne ble drept idet hun ble slengt av et bilpanser i fart under et forsøk på å hindre tyveri av bilen. Hovedspørsmålet er om den nedre grense for kravet til forsett for drapshandlingen er overskredet.
A, som under kjøringen var påvirket av ulike narkotiske stoffer, ble i tingretten funnet skyldig i forsettlig drap og idømt 13 års fengsel. Domfellelsen omfattet også grovt ran ved borttagelsen av bilen. Lagmannsretten kom til samme resultat, og fant også at straffeskjerpelsesregelen i straffeloven § 233 annet ledd første punktum kom til anvendelse.
Høyesterett kom til at lagretten ikke la til grunn en gal forståelse av forsettsbegrepet. Rettsbelæringen og dommen bygget på at domfelte, bedømt som edru, ville ha innsett at bileieren mest sannsynlig kom til å bli drept som følge av kjøringen. Forsettsbegrepet dekker også det såkalt uklare eller slørete forsett. I en stresset eller opphisset situasjon vil også en noe uklar oppfatning om sannsynlighetsovervekt for dødsfølge kunne være tilstrekkelig. Bestemmelsen i § 233 annet ledd første punktum om drap forøvet for å lette eller skule en annen forbrytelse eller unndra seg straff, krever ikke hensikt med hensyn til dødsfølgen, og domfellelsen for dette var også korrekt. Det var heller ikke feil å domfelle for ran, og ikke tyveri. Bilen var ikke satt i bevegelse, og var dermed ikke borttatt, da bileieren kløv opp på panseret. Straffenivået for drap med straffskjerpende omstendigheter er strengere enn tidligere. Den lave skyldgraden, grensende ned mot grov uaktsomhet, gjorde imidlertid at Høyesterett lot straffen på 13 år bli stående.