Straffutmåling for frihetsberøvelse, rettsstridig tvang, trusler og legemsfornærmelser
Høyesteretts dom, 17.03.2011, HR-2011-00580-A, (sak nr. 2011/79), straffesak, anke over dom
A (advokat Trond Sivertsvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Unni Sandøy)
Dommere: Stabel, Normann, Møse, Tjomsland, Schei
Saken gjelder straffutmåling for frihetsberøvelse, rettsstridig tvang, trusler og legemsfornærmelser overfor en 17 år gammel gutt som ledd i inndrivelse av angivelig krav på oppgjør for skade på en bilrute.
Bakgrunnen for saken var at gutten og hans kjæreste ble forfulgt av en russebuss og sprutet på med vann av flere russ. De ville ikke stoppe, og gutten kastet til slutt en stein på bussen, slik at det ble sprekker i frontruten. Russen kom ut av bussen og det oppstod krangling. Gutten ble lagt i bakken og holdt fast av russen. En av russejentene hadde da ringt til sin stefar – domfelte – som kom til stedet etter kort tid i bil, sammen med sin sønn og en annen ung mann. Domfelte tvang gutten inn i bilen og kjørte ham til et verksted, under bevoktning av de to andre. Gutten ble slått, tvunget til å ta på tommeljern, og truet med en slåsshanske, en kniv og CS-gass. Han måtte dessuten skrive under på et gjeldsbrev pålydende 5 000 kroner.
I tingretten ble A dømt til fengsel i ett år og to måneder. I lagmannsretten ble straffen den samme. Høyesterett kom til at denne straffen var riktig. Samlet sett dreide det seg om et alvorlig overgrep, foretatt av en voksen mann mot en forsvarsløs 17 år gammel gutt. Handlingene skjedde som ledd i privat rettshåndhevelse, noe samfunnet må reagere strengt mot. Domfelte hadde erkjent å ha foretatt de fleste av handlingene, men hadde ikke erkjent straffeskyld. Dette fordi han mente gutten langt på vei frivillig var med på det hele, og at et privat oppgjør var til beste for ham. Han påberopte også nødverge. Han fikk derfor ikke tilståelsesrabatt.