Saken gjelder avskjæring av bevis i sivil sak

Dommere: Tjomsland, Øie, Falkanger

Saken gjaldt spørsmål om bevisavskjæring i arbeidsrettssak. Høyesteretts ankeutvalgs kompetanse var begrenset til å prøve om lagmannsrettens lovtolkning var riktig, jf. tvisteloven § 30-6.

En renovatør var oppsagt med den begrunnelse at han hadde krevd uberettiget overtidsbetaling. Han tok ut stevning med krav om at oppsigelsen er ugyldig. Under saksforberedelsen fremla arbeidsgiveren en utskrift av en logg fra en GPS som var montert i den bilen renovatøren arbeidet på. Loggen viste kjøremønster og tidspunkter for tømming av søppel, og var ment å underbygge at det ikke var grunnlag for overtidsbetalingen.

Renovatøren begjærte loggen avskåret som bevis, men tingretten tok ikke begjæringen til følge. Renovatøren anket avgjørelsen, men lagmannsretten forkastet anken.

Lagmannsretten tok utgangspunkt i tvisteloven § 22-7, som gjelder forbud mot bevis fremskaffet på utilbørlig måte. Lagmannsretten tolket bestemmelsen slik at bevis som er ervervet på utilbørlig måte, kan tillates ført for retten etter konkret interesseavveining. Lagmannsretten ga anvisning på hvilke momenter som er relevante i en slik interesseavveining, blant annet hvilken grad av krenkelse det er tale om.

Utvalget fant at lagmannsretten ikke hadde tolket § 22-7 uriktig.

For så vidt gjaldt den aktuelle saken, la lagmannsretten til grunn at det opprinnelige formålet med innføringen av GPS-systemet var å få på plass en effektiv administrasjon og drift av bedriftens oppgaver. Lagmannsretten fant at å bruke opplysningene til å avdekke ureglementert overtid, lå utenfor dette formålet og at det var i strid med personopplysningsloven. Beviset var derved skaffet til veie på en utilbørlig måte. Etter en konkret interesseavveining fant lagmannsretten likevel at beviset burde tillates ført. Denne konkrete interesseavveining kunne utvalget ikke prøve.

Saken ble avgjort ved forenklet kjennelse. 

Les Høyesteretts avgjørelse i sin helhet