Fastsettelse av erstatning etter ekspropriasjonsrettslige regler for bruksrett til grunn for basestasjoner for Jernbaneverkets nødkommunikasjonsnett GSM-R
Høyesteretts dom 24.10.2012, HR-2012-01999-A, (sak nr. 2012/586), sivil sak, anke over dom
Statskog SF (advokat Bjørn Terje Smistad) mot staten v/Samferdselsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Ola Ø. Nisja)
Gunn Grav Graffer (advokat Ivar Chr. Andersskog) mot statsen v/Samferdselsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/avdokat Ola Ø. Nisja)
Dommere: Endresen, Bergsjø, Bull, Øie, Skoghøy
Saken gjaldt fastsettelse av erstatning etter ekspropriasjonsrettslige regler, for bruksrett til grunn for basestasjoner for Jernbaneverkets nødkommunikasjonsnett GSM-R.
Det som skulle erstattes var for den enkelte lokalitet bruksrett til 40 – 100 m2 grunn og ulemper. Ved overskjønnet var grunneierne tilkjent erstatning etter bruksverdi, og hovedspørsmålet i saken var om grunneierne hadde krav på en salgsverdi på nivå med det vederlag som var oppnådd ved frivillige avtaler.
Høyesterett kom enstemmig til at grunneierne ikke hadde krav på en slik salgsverdi. At det kan være vanskelig å fastslå hva salgsverdien er, var ikke avgjørende. Det er imidlertid et vilkår for at erstatning etter salgsverdi skal kunne tilkjennes, at det eksisterer et marked, og Høyesterett fant at de grunnleggende forutsetninger for at det skal kunne sies å eksistere et marked, ikke var oppfylt.
At det ikke var noen knapphet på grunn til basestasjoner, ble funnet å følge allerede av at det ikke var noen konkurranse mellom aktørene. En som etterspør grunn til en basestasjon har ingen foranledning til å øke sitt pristilbud for å bli foretrukket fremfor en annen aktør som måtte ha interesse for den samme lokaliteten. Det følger av samlokaliseringsreglene i ekomloven § 4-4 at det ikke bare er mulig at flere aktører benytter den samme basestasjonen, men at det er lovgivers forutsetning at dette skal skje.