Saka gjaldt utbetaling av skogerstatning etter naturfreding i statsallmenning
Høgsteretts dom, 11.06.2012, HR-2012-01210-A, (sak nr. 2012/64), sivil sak, anke over dom
Dei som har rett til virke i Imsdalen statsallmenning v/allmenningsstyret og De virkesberettigede i Hirkjølen statsallmenning v/allmenningsstyret (advokat Jo Are Aamodt Brænden) mot Statskog SF (advokat Anders Blakstvedt)
Dommarar: Matheson, Utgård, Indreberg, Kallerud, Gjølstad
Saka gjaldt om skogerstatning etter naturfreding i statsallmenning skal utbetalast til allmenningskassa, som blir disponert av allmenningsstyret aleine, eller til allmenningsfondet, som blir disponert av allmenningsstyret og Statskog SF i fellesskap, jf. statsallmenningslova § 1-4 høvesvis første og andre ledd. Vidare var det spørsmål om eit allmenningsstyre i ein slik tvist kan krevje å få sakskostnadene sine dekt av allmenningsfondet. Det var dessutan reist spørsmål om allmenningsstyret kunne opptre som part i søksmålet.
Dei aktuelle allmenningane var såkalla underskotsallmenningar, det vil seie at skogproduksjonen i allmenningen ikkje er tilstrekkeleg til å dekkje virkesbehovet til dei som har bruksrett. Dei som har rett til virke, v/allmenningsstyra gjorde gjeldande at skogerstatninga da skal gå til dei ettersom det er dei – og ikkje grunneigaren – som taper på at skogen ikkje lenger kan drivast.
Høgsterett kom samrøystes til at skogerstatning etter fredingsvedtak skal gå inn i allmenningsfondet. Dette følgjer av systemet i lova, av ordlyden i § 1-4, og er dessutan klart uttalt i forarbeida til føresegna og i bruksreglane for begge allmenningane. Ei utsegn om at denne løysinga er usemjande med skrankane i Grunnlova § 105 og EMK P 1-1, førte ikkje fram.
Disponering av midlane til allmenningsfondet krev einigheit mellom Statskog og allmenningsstyret. Da det ikkje var einigheit, kunne allmenningsstyret ikkje krevje å få sakskostnadene sine dekt av fondet.
Partane hadde inngått ein avtale om deponering av skogerstatninga til tvisten mellom dei om kven erstatninga skulle betalast ut til, var løyst. Som part i ein slik avtale måtte dei som har rett til virke, v/allmenningsstyra også ha partsevne i søksmål i den tvisten som låg til grunn for deponeringa.