Spørsmål om norske domstoler har stedelig kompetanse i en internasjonal tvist om meglerkommisjon
Høyesteretts dom 20.12.2012, HR-2012-02393-A, (sak nr. 2012/881), sivil sak, anke over dom
Trico Subsea AS (advokat Fritjof Herlofsen) mot Raffles Shipping Projects Pte. Ltd. (advokat Egil André Berglund)
Dommere: Normann, Kallerud, Noer, Matheson, Stabel
Saken gjaldt om norske domstoler har stedlig kompetanse i en internasjonal tvist om meglerkommisjon. Det sentrale spørsmålet er om Luganokonvensjonen kommer til anvendelse for en tvist anlagt av en saksøker fra et tredjeland når tvistens eneste tilknytning til konvensjonsområdet er at saksøktes alminnelige verneting er i Norge.
Høyesteretts flertall (Matheson, Noer og Kallerud) tok utgangspunkt i at Luganokonvensjonen – i likhet med andre internasjonale avtaler – ordinært bare fastsetter rettigheter og plikter for partene i avtalen, og at konvensjonens regler er gitt med sikte på egne borgere og eget territorium.
Etter en gjennomgang av norske og internasjonale rettskilder, konkluderte flertallet med at det ikke var grunnlag for å fravike dette utgangspunktet i denne saken. Saksøkeren hadde derfor ikke – i medhold av Luganokonvensjonen – krav på å få reise sak mot det norske selskapet.
Lagmannsretten hadde kommet til at saken måtte fremmes i medhold av Luganokonvensjonen, og dens kjennelse måtte derfor oppheves. Flertallet uttalte at ved den nye prøving må lagmannsretten legge betydelig vekt på at det – etter norsk rett – skal mye til for at ikke et norsk selskap med alminnelig verneting i Norge kan saksøkes her.
Mindretallet (Stabel og Normann) kom til at lagmannsretten hadde bygget på en riktig forståelse av Luganokonvensjonens anvendelsesområde, og at anken måtte forkastes. Konvensjonens klare hovedregel er at personer med bosted i en konvensjonsstat skal kunne saksøkes ved domstolene i bostedsstaten. Denne regelen kommer også til anvendelse i den foreliggende saken.
Mindretallet la særlig vekt på to avgjørelser fra EU-domstolen, som etter deres oppfatning har avgjort at Luganokonvensjonen kommer til anvendelse også om saksøkeren kommer fra en tredjestat, og selv om det ikke er annen tilknytning til konvensjonsområdet enn at saksøkte har alminnelig verneting her.