Oppreisningserstatning etter straffeforfølgning - spørsmål om bestemmelsens rekkevidde ved pågripelse og varetektsfengsling, og om erstatningsnivået
Høyesteretts dom 24.10.2012, HR-2012-2001-A, (sak nr. 2012/931), sivil sak, anke over dom
A (advokat Knut Henning Larsen) mot staten v/Justis- og beredskapsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Ingrid Skog Hauge)
Rt-2012-1615
Dommere: Bårdsen, Bergsjø, Noer, Øie, Schei
Saken gjaldt oppreisningserstatning etter strafforfølgning, jf. straffeprosessloven § 447 andre ledd. Det var særlig spørsmål om bestemmelsens rekkevidde ved pågripelse og varetektsfengsling, og om erstatningsnivået.
A ble pågrepet og siktet for forsettlig voldtekt til samleie av sin tidligere ektefelle. Han ble innbrakt for avhør, fotografering, legesjekk og DNA-prøve og løslatt senere samme dag. Etter godt og vel to måneder ble saken henlagt etter bevisets stilling. A søkte om oppreisningserstatning og ble av Statens sivilrettsforvaltning tilkjent 1 500 kroner etter reglene om standardisert oppreisningserstatning etter frihetsberøvelse, fastsatt med hjemmel i straffeprosessloven § 447 første ledd.
Tingretten tok ikke til følge As krav om ytterligere oppreisningserstatning. Lagmannsretten fant at han burde tilkjennes oppreisningserstatning med 10 000 kroner for belastningene utover pågripelsen, jf. straffeprosessloven § 447 andre ledd.
Høyesterett kom til at fotografering, legesjekk og DNA-prøve ble fanget opp av den standardiserte oppreisningserstatningen etter § 447 første ledd med tilhørende forskrift. Men A måtte tilkjennes oppreisningserstatning med utgangspunkt i at siktelsen gjaldt et meget alvorlig forhold, at det var gjennomført ransaking, at barnevernet opprettet tilsynssak, at siktelsen ble kjent i lokalmiljøet, at relasjonen til barna ble skadet, at A måtte gå til samtaleterapi, og at han og de tre barna måtte flytte fra landsdelen på grunn av saken. A ble tilkjent 30 000 kroner i oppreisningserstatning.
Dommen inneholder prinsipielle uttalelser om tolkningen av straffeloven § 447. Det legges opp til en økning i erstatningsnivået og en større grad av standardisert utmåling.