Tolking av utlendingsloven - vilkårene for utvisning av utlendinger uten oppholdstillatelse når det er fremlagt forfalskede identifikasjonsdokumenter
Høyesteretts dom 20.12.2012, HR-2012-02392-A, (sak nr. 2012/1188), sivil sak, anke over dom
A (advokat Arild Humlen) mot staten v/Utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/advokat Adele Matheson Mestad)
Dommere: Bull, Øie, Tønder, Bergsjø, Stabel
Saken gjaldt tolkning av utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a – vilkårene for utvisning av utlendinger uten oppholdstillatelse når det er fremlagt forfalskede identifikasjonsdokumenter. Spørsmålet var særlig hva som skal til for å anvende bestemmelsens første alternativ om grov overtredelse, herunder om det gjelder et vilkår om subjektiv skyld.
Fremleggelse av falske identifikasjonsdokumenter utgjør brudd på utlendingsloven § 83 annet ledd om utlendingers plikt til å medvirke til klargjøring av egen identitet. For asylsøkere er handlingen også i strid med deres alminnelige medvirkningsplikt etter lovens § 93 fjerde ledd.
Utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a første alternativ oppstiller som grunnvilkår for utvisning at det må foreligge "grovt eller gjentatte" brudd på utlendingsloven, uten angivelse av noen subjektiv skyldgrad. Etter bestemmelsens annet alternativ, som spesielt gjelder utvisning av utlending som har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven, kreves uttrykkelig forsett eller grov uaktsomhet.
På bakgrunn av ordlyd, lovforarbeider og rettspraksis kom Høyesterett til at det ikke kan oppstilles noe absolutt krav om subjektiv skyld for å anse grunnvilkårene for utvisning i § 66 første ledd bokstav a første alternativ for å være oppfylt. Graden av eventuell subjektiv skyld kan imidlertid inngå som ett av flere elementer i vurderingen av om lovbruddet er grovt. Bestemmelsen kan ikke forstås slik at kravet i annet alternativ om minst grov uaktsomhet også gjelder ved utvisning etter første alternativ. Det gjelder selv om utvisningen etter første alternativ, jf. § 83 annet ledd, skyldes en handling som også kunne ha vært rubrisert under annet alternativ. Det er heller ikke til hinder for utvisning at handlingen i tillegg rammes av § 93 fjerde ledd, der det av forarbeidene fremgår at brudd ikke skal føre til straff eller utvisningen. Det er klart at § 83 annet ledd uansett gjelder for asylsøkere.
Subjektiv skyld inngår primært i forholdsmessighetsvurderingen etter lovens § 70, men denne vurderingen falt utenfor saken slik den stod for Høyesterett.