Anke over dom om utvidet inndragning etter straffeloven § 34 a

Dommere: Endresen, Bergsjø, Webster, Stabel, Gjølstad

Saken gjaldt anke over dom om utvidet inndragning etter straffeloven § 34 a.

Domfelte ble i lagmannsretten funnet skyldig i en rekke alvorlige narkotikaforbrytelser, og han godtok for Høyesterett at grunnvilkårene for utvidet inndragning var til stede. Han anket over lovanvendelsen for så vidt lagmannsretten hadde inndradd verktøy og utstyr som han oppga å ha funnet på diverse arbeidsplasser, og som ble anført å være derelinkvert gods. Det ble videre gjort gjeldende at lagmannsretten hadde stillet feil beviskrav ved vurderingen av tidligere års svarte inntekter. Domsgrunnene ble dessuten anført å være utilstrekkelige, særlig fordi retten ikke i tilstrekkelig grad hadde gått inn på  hans anførsler.

Høyesterett fant, som lagmannsretten, at det ikke er tilstrekkelig til å avskjære inndragning, å påvise at et konkret erverv er betalt med lovlige inntekter. Det gjelder det tilleggsvilkår at de samlede lovlige inntekter må overstige det som kan antas å ha medgått til vanlig forbruk, og i denne sammenheng kan det bare tas hensyn til sannsynliggjorte lovlige inntekter.

Det er ikke grunn til å vurdere funn av derelinkvert gods på en annen måte enn andre lovlige inntekter, som for eksempel lønnet arbeid, arv eller gave. I alle tilfeller må de ulike lovlige tilganger benyttes til å dekke det alminnelige forbruk, og først når slike inntekter overstiger det som må antas å medgå til livsopphold og annet forbruk, vil det kunne skje en formuesoppbygging som vil være beskyttet mot inndragning etter § 34a.

At den domfelte har vansker med å sannsynliggjøre lovlige inntekter fordi inntektene er vunnet ved "svart" arbeid, kan klart nok ikke i seg selv føre til begrensninger i inndragningsadgangen. Tvert imot presiseres det i forarbeidene, som lagmannsretten viser til, at det i en slik situasjon "gjennomgående [bør] stilles strenge krav før lovlig erverv er sannsynliggjort".

Kravet til domsgrunner følger av straffeprosessloven § 40 andre ledd andre punktum. Etter bestemmelsen skal retten "opplyse om de grunner retten har lagt vekt på ved fastsetting av straff og andre rettsfølger". Retten må også angi hovedpunktene i bevisvurderingen. Det kreves ingen detaljert beskrivelse, men det må fremgå hvilke omstendigheter retten i hovedsak har bygget på når den er kommet til at domfelte ikke i den aktuelle periode hadde lovlige inntekter utover det som medgikk til forbruk. Lagmannsrettens domsgrunner ble funnet klart tilstrekkelige.

Les avgjørelsen i sin helhet