Anvendelse av strl. § 135a på sjikanøse utsagn fremsatt mot en farget dørvakt på et utested
Høyesteretts dom, 30.03.2012, HR-2012-00689-A, (sak nr. 2012/143), straffesak, anke over dom
A (advokat Inger Marie Sunde) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Katharina Rise)
Dommere: Matheson, Endresen, Bårdsen, Bergsjø, Tjomsland
Saken gjaldt anvendelsen av straffeloven § 135a på sjikanøse utsagn fremsatt mot en farget dørvakt på et utested i X. Tiltalte var blitt nektet adgang til utestedet fordi han virket beruset. Han endte da i en krangel med dørvakten og kalte vedkommende gjentatte ganger høylydt for ’jævla neger’ og ’jævla svarting’. Han spurte vaktlederen ’hvorfor tillates negre å jobbe i Norge’ og hvor lenge han hadde tenkt å la en neger styre døren til utestedet.
Høyesterett pekte på at det avgjørende ved fastleggelsen av utsagnenes meningsinnhold er hvordan den alminnelige tilhører vil oppfatte dem samlet ut fra den sammenheng de er fremsatt i, jf. Rt. 1997 side 1821 på side 1826 og Rt. 2002 side 1618. Utsagnene måtte forstås som beskyldninger mot fornærmede om at han på grunn av hudfarge/etnisk opprinnelse var uegnet for det arbeid han utførte. Dette innebar en nedvurdering av vedkommende.
Høyesterett kom enstemmig til at nedvurderingen ikke var beskyttet av ytringsfriheten. Selv om det generelle utgangspunktet er at det gjelder en rommelig margin for smakløse ytringer, var utsagnene straffbare som diskriminering etter straffeloven § 135a. De var ikke fremsatt som innlegg i noen politisk debatt eller som del av det frie ordskiftet, men utelukkende med siktemål å krenke den fornærmede. Høyesterett uttalte at slike rene sjikanøse ytringer nyter et beskjedent grunnlovsvern – om noe vern overhodet vurdert opp mot diskrimineringsvernet. Det ble etter dette fastslått at tiltaltes utsagn innebar en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd, slik Høyesterett i 2007 side 1807 avsnitt 33 har oppsummert som et kriterium for straffansvar etter § 135a. Anken ble etter dette forkastet.
Avgjørelsen inneholder en drøftelse av spørsmålet om terskelen for straffansvar er senket etter endringene av § 135a i 2005. Høyesterett besvarte spørsmålet bekreftende, men uttalte at konklusjon ville blitt den samme om rettstilstanden – tersklene – hadde blitt beholdt uforandret.