Forståelsen av motorferdselloven 10. juni 1977 nr. 82 § 2

Dommere: Bergsjø, Falkanger, Tønder, Matheson, Utgård

Saken gjaldt forståelsen av motorferdselloven 10. juni 1977 nr. 82 § 2. Et jaktlag hadde felt en kronhjort og tilkalte helikopter for å transportere hjorteskrotten ut av terrenget. Helikopteret berørte aldri bakken, men ble holdt i 15 meters høyde i 5 – 10 minutter mens hjorteskrotten ble festet til en line. Spørsmålet var om dette forholdet ble rammet av forbudet mot "landing" i utmark.

Høyesterett slo fast at en naturlig språklig forståelse tilsier at det ikke foreligger en "landing" før et luftfartøy har berørt bakken. Riktignok uttales det i forarbeidene at uttrykket "landing" også omfatter situasjonen "hvor helikopter står i luften like over bakken i den hensikt å losse og/eller laste personer og/eller gods". Det er imidlertid mest naturlig å anta at departementet her sikter til en så lav høyde at man kan utføre operasjoner på samme måte som om fartøyet sto på bakken. Lovformålet om å verne naturmiljøet har begrenset vekt, i og med at det er gjort en rekke unntak ut fra andre hensyn. Tolkningen må skje ut fra det krav til lovhjemmel som følger av Grunnloven § 96 og EMK artikkel 7. EMD har oppstilt et krav til tilgjengelighet og forutsigbarhet.

Høyesterett kom på denne bakgrunn til at motorferdselloven § 2 ikke kan tolkes slik at den forbyr de aktiviteter som forelegget gjaldt. Lovteksten, lest i sammenheng med forarbeidene, tilsier at begrepet "landing" også omfatter situasjoner der man direkte fra bakken – uten å sette helikopteret ned – kan utføre de samme laste- og losseoperasjoner som ved bakkelanding. Men lengre er det ikke grunnlag for å gå, og siktede ble frifunnet.

Les avgjørelsen i sin helhet