Lovanvendelse og straffutmåling ved domfellelse for oppbevaring av et større parti av det narkotiske stoffet fenazepam
Høyesteretts dom, 28.08.2012, HR-2012-01694-A, (sak nr. 2012/529), straffesak, anke over dom
A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Hilde K. Sakariassen)
Dommere: Bårdsen, Bull, Falkanger, Matningsdal, Gjølstad
Saken gjaldt lovanvendelsen og straffutmålingen ved domfellelse for oppbevaring av et større parti av det narkotiske stoffet fenazepam – 65 000 tabletter og 600 gram stoffblanding, tilsvarende 300 000 rusdoser. Det var særlig spørsmål om det forelå unnskyldelig rettsvillfarelse, om straffeloven § 162 tredje ledd fikk anvendelse og om utgangspunktene for straffutmålingen ved domfellelse for befatning med fenazepam.
A var funnet skyldig i oppbevaring av 65 000 tabletter og 600 gram stoffblanding som innehold fenazepam. Dette stoffet stod ikke på narkotikalisten da det ble ervervet av A. Men på beslagstidspunktet var det tatt inn på listen – noe A ikke var oppmerksom på. Høyesterett var enig med lagmannsretten i at det ikke forelå unnskyldelig rettsvillfarelse, jf. straffeloven § 57. Domfelte burde ha undersøkt narkotikalisten i forbindelse med at han – med bistand fra andre – flyttet stoffet inn på en leid lagerbod. Høyesterett var også enig med lagmannsretten i at straffeloven § 162 tredje ledd fikk anvendelse, og kom i den forbindelse med enkelte mer generelle bemerkninger om utgangspunktene for den strafferettslige bedømmelsen av narkotiske stoffer. For så vidt gjaldt den legemiddelgruppen som fenazepam tilhører – benzodiazepiner – var det etter Høyesteretts syn grunn til å tone ned sammenligningen med hasj.
Høyesterett fant at fengsel i fem år og seks måneder var et riktig utgangspunkt. Domfellelsen omfattet også andre straffbare forhold, og disse tilsa et påslag på straffen med omkring seks måneder. Det forelå tilståelse, rettsvillfarelse og en godt påbegynt rehabilitering. Høyesterett kom på denne bakgrunn til at fengsel i fire år var passende. Samfunnsstraff var ikke aktuelt.
Lagmannsretten hadde fastsatt straffen til fengsel i tre år. Påtalemyndigheten hadde ikke anket. Ut fra omstendighetene fant Høyesterett det riktig å benytte kompetansen til skjerpe straffen også ved anke kun fra domfelte.