Spørsmål om tiltalte begikk straffbart brudd på taushetsplikten i verdipapirhandelloven § 3-4 første ledd
Høyesteretts dom, 10.05.2012, HR-2012-01012-A, (sak nr. 2011/2142), straffesak, anke over dom
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Henrik Horn) mot A (advokat Cato Schiøtz)
Dommere: Noer, Skoghøy, Indreberg, Bull, Matningsdal
Saken gjelder spørsmålet om tiltalte – som hadde fått tilgang på innsideinformasjon – begikk straffbart brudd på taushetsplikten i verdipapirhandelloven § 3-4 første ledd da han ga informasjonen videre.
Tiltalte var porteføljeforvalter i et fondsselskap, og hadde i denne egenskap ansvaret for oppfølgingen av en større aksjepost som fondet hadde i selskapet D. Han ble oppringt av en megler som informerte om at en klient ønsket å kjøpe en større aksjepost i D ved direkte kontakt med de største aksjeeierne, og ble spurt om fondet ønsket å selge på disse vilkårene. Han ble videre spurt om han aksepterte å være innsider for disse opplysningene ut dagen. Tiltalte aksepterte å være innsider, men avslo å selge aksjene.
Kort tid seinere ringte tiltalte ledelsen i D og informerte om samtalen og innholdet i den. Han ga uttrykk for bekymring for om det foregikk handel i markedet basert på ulik informasjon.
Høyesterett slo fast at taushetspliktregelen i § 3-4 må forstås slik at innsideinformasjon normalt bare kan gis videre i den grad det er nødvendig for ivaretakelsen av den funksjon innsideren har. Høyesterett kom imidlertid til at henvendelsen til ledelsen i D ikke innebar brudd på taushetsplikten, i det selskapet ikke kunne anses som "uvedkommende" for opplysningene etter § 3-4 i den spesielle relasjonen som forelå her. Tiltaltes mistanke om irregularitet i markedet var grunnet i at det dagen i forveien hadde vært uvanlig stor omsetning av D-aksjen, slik at kursen sank om lag 15%, og basert på tidligere opplysninger fra selskapet om at de ventet avklaring på en større kontrakt i utlandet. Hans mistanke viste seg i etterkant å være riktig, og førte blant annet til bøtlegging for kursmanipulasjon. For å forhindre omsetning av D-aksjen basert på ulik informasjon og markedsmanipulasjon, og fare for tap for andre aksjeeiere, var det nødvendig å handle raskt, og det var bakgrunnen for at tiltalte informerte selskapet om forholdene. Lagmannsrettens frifinnende dom ble derfor stadfestet.
Én dommer – Skoghøy – opprettholdt frifinnelsen fordi tiltaltes videreformidling av opplysningen om aksjekjøpet var et berettiget ledd i å ivareta fondsforetakets egne interesser i aksjekursen og fant det derfor ikke nødvendig å ta stilling til hvorvidt tiltalte kunne ha videreformidlet innsideinformasjonen for å ivareta andres interesser.