Straffutmåling for en mann som er funnet skyldig i mishandling av sin mor
Høyesteretts dom, 28.08.2012, HR-2012-01693-A, (sak nr. 2012/1235), straffesak, anke over dom
A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde)
Dommere: Bull, Falkanger, Matningsdal, Tønder, Gjølstad
Saken gjaldt straffutmålingen for en mann som er funnet skyldig i mishandling av sin mor, som han bodde sammen med.
Domfelte, som er nærmere 60 år gammel og ugift, hadde bodd sammen med sin mor stort sett hele livet inntil hun døde i januar 2011, ca. 90 år gammel og med begynnende demens. Domfellelsen etter straffeloven § 219 første ledd bygger på at domfelte gjennom halvannet år frem til morens død ved minst åtte anledninger hadde tatt tak i morens ører, vridd og dradd i disse for å få henne opp trappen og til sengs som reaksjon på at hun om natten hadde våknet, gått ned en etasje og ropt på ham. Som følge av denne behandlingen hadde moren fått såkalte blomkålører, det vil si at begge ytre ører var fylt med dels flytende, dels levret blod. Det fremgår av lagmannsrettens dom at det hadde vært benyttet stor kraft, at domfelte hadde utvist sannsynlighetsforsett med hensyn til skadefølgen, og at han hadde handlet som han gjorde delvis for å straffe henne for å ha vekket ham.
Ved straffutmålingen ble det lagt vekt på at eldre mennesker har et særlig krav på vern mot vold. Eldre med svekket åndskraft er i så måte en spesielt sårbar gruppe. At volden er en reaksjon på adferd som nok kan virke svært frustrerende, har da mindre vekt. Selv om det naturligvis også er forskjeller, er det slik sett nærliggende å trekke en linje til foreldres vold mot barn. I Prop. 97 L (2009−2010) side 32 er vold mot barn særlig fremhevet, og det er uttalt at det generelt skal svært mye til før det i slike tilfelle ikke reageres med ubetinget fengsel.
Forholdet mellom mor og sønn var her spesielt sammenlignet med det som er vanlig mellom foreldre og deres voksne barn. Men ved voldsutøvelse mot foreldre som er svekket av alder, vil det nok ofte ligge til grunn en spesiell situasjon som har utviklet seg i tragisk retning. Det var derfor begrenset i hvilken grad dette kunne regnes som en formildende omstendighet ved denne saken sett i forhold til andre tilfelle av familievold mot aldrende mennesker.
Straffen ble fastsatt til 7 måneders fengsel. Det var ikke grunnlag for samfunnsstraff, jf. HR-2012-01326-A avsnitt 25.