Straffutmåling for skattesvik og medvirkning til andres skattesvik
Høyesteretts dom, 27.08.2012, HR-2012-01680-A, (sak nr. 2012/921), straffesak, anke over dom
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Henrik Horn) mot A (advokat John Christian Elden)
Dommere: Bergsjø, Matheson, Endresen, Webster, Stabel
Saken gjaldt straffutmåling for skattesvik og medvirkning til andres skattesvik. Skattesviket var til dels rubrisert som grovt. Den reiste særlig spørsmål om betydningen av at domfelte søkte om og oppfylte kravene for skatteamnesti etter ligningsloven § 10-4 nr. 3, slik bestemmelsen lød frem til 1. januar 2010. En i det vesentlige sammenfallende regel er i dag inntatt i ligningsloven § 10-3 nr. 2 bokstav c.
Domfelte hadde i perioden siktelsen gjelder en ledende stilling i C-konsernet. Han fikk resultatbaserte godtgjørelser til kontoer i Singapore og Luxembourg, som ble unndratt beskatning. Før han ble siktet, søkte domfelte ligningsmyndighetene om frivillig retting, såkalt skatteamnesti. På det tidspunkt var det allerede innledet etterforskning mot ham og andre med utgangspunkt i mistanke om innsidehandel med C-aksjer. Domfelte hadde ikke kjennskap til denne etterforskningen da han søkte om amnesti. På grunn av etterforskningen behandlet ikke ligningsmyndighetene amnestisøknaden, og saken reiste derfor ikke spørsmål om dobbeltstraff etter EMK P 7-4. Høyesterett prøvde straffutmålingen med utgangspunkt i lagmannsrettens beskrivelse av faktum og bygget herunder på at domfelte kvalifiserte for skatteamnesti.
Høyesterett la til grunn at ordningen med skatteamnesti ville mistet mye av sin effektivitet dersom søknad om frivillig retting ikke skulle ha betydning ved straffutmålingen. Videre fant Høyesterett at det måtte få særlig betydning at myndighetene gjennom informasjon i media hadde skapt et inntrykk av at den som søkte om amnesti, også ville slippe straff. Skattyterne hadde fått en berettiget forventning om straffrihet, noe som måtte bli avgjørende. Høyesterett kom på denne bakgrunn til at det måtte gis straffutmålingsutsettelse for de forhold som var omfattet av amnestiet, jf. straffeloven § 52 nr. 1 første alternativ.
Som et utgangspunkt la Høyesterett til grunn at skatteamnesti bare får betydning for straffutmåling for egne skatteunndragelser. I denne konkrete saken lå forholdene likevel slik an at amnestiet måtte føre til straffutmålingsutsettelse også for medvirkning til en annens unndragelse. Unndragelsene var et resultat av felles virksomhet, midlene var sammenvevd, og egne unndragelser innebar samtidig medvirkning til den andres skattesvik.
Høyesterett utmålte straff for medvirkning til tre C-ansattes unndragelse av ca. 425 000 kroner, som ikke var omfattet av amnestiet. Straffen ble satt til fengsel i 120 dager, hvorav 60 dager betinget. Ved straffutmålingen la Høyesterett blant annet vekt på tilståelse og tidsforbruk.