Saken gjelder rekkevidden av beslagsforbudet - spørsmålet er om dokumenter innhentet av en siktet etter oppdrag fra forsvareren er unntatt fra beslag
Høyesteretts kjennelse 22.10.2012, HR-2012-01987-A, (sak nr. 2012/1389), straffesak, anke over kjennelse
A (advokat Erik Keiserud) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Morten Eriksen)
Dommere: Bergsjø, Endresen, Bull, Øie, Skoghøy
Saken gjaldt rekkevidden av beslagsforbudet i straffeprosessloven § 204 første ledd jf. § 119. Den reiste særlig spørsmål om dokumenter innhentet av en siktet etter oppdrag fra forsvareren er unntatt fra beslag.
ØKOKRIM innledet i 2005 etterforskning av et sakskompleks knyttet til Transocean-konsernet. Selskaper i konsernet var mistenkt for en rekke tilfeller av grovt skattesvik. Advokat A i Ernst & Young AS var rådgiver for Transocean, og han ble i 2005 siktet for medvirkning. Tiltale ble tatt ut i juni 2011. Våren 2009 ransaket ØKOKRIM dataservere hos Ernst & Young og har begjært utlevering av e-poster til og fra A i perioden mars 2005 til mars 2009, i hovedsak kommunikasjon med advokater i Ernst & Young og medtiltalte B. Det er opplyst at dokumentene er innhentet etter oppdrag fra forsvarer Erik Keiserud til bruk i forsvaret av A og B.
Høyesteretts flertall – dommerne Skoghøy, Øie, Bull og Bergsjø – tok utgangspunkt i at opplysninger omfattet av bevisforbud etter straffeprosessloven § 119 ikke kan beslaglegges uansett hvem som måtte ha hånd om dem. Bestemmelsen beskytter kommunikasjonen mellom advokat og klient. Uttrykket "betrodd" er gitt et vidtrekkende innhold, og det er ikke nødvendigvis et vilkår at advokaten har blitt kjent med opplysningene. Når opplysningenes karakter er avgjørende for rekkevidden av beslagsforbudet, må samme regel gjelde enten dokumentene har kommet til forsvarers kunnskap eller foreløpig bare er ment for ham. Dokumenter som A har innhentet etter oppdrag fra sin forsvarer, og som er ment for forsvareren, må på denne bakgrunn være omfattet av beslagsforbudet i straffeprosessloven § 204 første ledd jf. § 119 første ledd. Flertallet påpekte også at dokumenter som inneholder råd og vurderinger til bruk for tiltaltes forberedelse av sitt forsvar, kan være undergitt bevisforbud etter EMK artikkel 6.
Lagmannsrettens kjennelse bygget etter dette på en uriktig lovtolking og måtte etter flertallets syn oppheves. Fordi det er mest hensiktsmessig at tingretten nå foretar en ny gjennomgåelse av dokumentene med henblikk på å vurdere hvilke dokumenter som eventuelt er unntatt fra beslagsforbud, ble også tingrettens kjennelse opphevet så langt den var påanket.
Mindretallet – dommer Endresen – kom til samme resultat, men på et annet grunnlag. Fordi lagmannsretten ikke har vurdert om beslagsforbud kan følge av § 119 første ledd, burde lagmannsrettens kjennelse etter mindretallets syn oppheves uten at Høyesterett tok stilling til lovtolkingen.